Hva gjør jeg når en venn sliter psykisk og jeg er veldig bekymret?

Først og fremst: Det du står i nå er utrolig krevende. Du viser et stort hjerte og et sterkt engasjement for vennen din – og det er tydelig at du bryr deg dypt. Det er vondt og skremmende å være vitne til at noen man er glad i har det så vanskelig, og det er helt naturlig å føle seg maktesløs. Du er ikke alene om å kjenne på det.

Når noen du er glad i har det så vanskelig at du frykter for livet deres, er det viktig å vite at du ikke trenger – og ikke skal – bære ansvaret alene. Det finnes hjelp å få, både for vennen din og for deg som pårørende eller nær venn.

Hva kan du gjøre nå?

1. Du kan sende en bekymringsmelding.
Hvis du er alvorlig bekymret for vennen din – og det høres ut som du har god grunn til å være det – kan du sende en bekymringsmelding til kommunen han bor i. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt, og du kan gjøre det som privatperson. Du kan også være anonym hvis du ønsker det. Bekymringen kan meldes til:

• Psykisk helse- og rustjeneste i kommunen
• Fastlege eller legevakt (116 117)
• Tildelingskontor eller helse- og omsorgstjenesten
• Ved akutt fare: ring 113, legevakt 116 117, eller politiet 112.

Noen kommuner har egne skjemaer for bekymringsmeldinger om voksne. Sjekk nettsiden til kommunen, eller ring sentralbordet og be om å bli satt over til riktig instans.

2. Tvangsinnleggelse er mulig – men det er strenge kriterier.
For at noen skal kunne bli tvangsinnlagt, må det være snakk om en alvorlig psykisk lidelse, og det må være fare for eget eller andres liv og helse. Det er lege eller psykologspesialist som vurderer dette. Du kan ikke kreve tvangsinnleggelse selv, men din bekymringsmelding kan være med på å utløse en vurdering.

3. Hvordan være en god venn – uten å miste deg selv?
Det er viktig at du også tar vare på deg selv. Du kan ikke bære ansvaret alene for at vennen din får hjelp – det er helsevesenets ansvar. Her er noen råd:

• Snakk med noen du stoler på – du trenger også støtte.
• Sett grenser – det er lov å si at du ikke alltid klarer å være tilgjengelig.
• Våg å spørre direkte – det er en myte at man «gir noen ideer» ved å spørre om selvmord. Tvert imot kan det være en lettelse å bli spurt.
• Vær der, men ikke alene – oppfordre vennen din til å søke hjelp, og tilby å følge ham til fastlege, legevakt eller helsestasjon for ungdom.

4. Du kan også kontakte hjelpetelefoner for råd og støtte:

• Mental Helse: 116 123 (døgnåpen og gratis)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller kirkens-sos.no

5. Du kan også få støtte som student

Mange universiteter og høgskoler tilbyr gratis rådgivning gjennom studentsamskipnadene. Dette er et lavterskeltilbud for deg som student – også når du er bekymret for noen andre, eller kjenner at situasjonen går utover din egen psykiske helse. Du trenger ikke ha en diagnose eller være i krise for å ta kontakt.

Sjekk nettsiden til studentsamskipnaden der du studerer for å se hvilke tilbud som finnes og hvordan du kan bestille time. Du finner en oversikt over alle samskipnadene på Studenter Spør sin nettside også.

6. Du kan klage hvis du mener helsehjelpen ikke er god nok

Dersom du opplever at vennen din ikke får den helsehjelpen han trenger, kan du sende en klage til Statsforvalteren. De fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestene og kan vurdere om det har skjedd svikt i behandlingen eller oppfølgingen. Du kan be om at det åpnes en tilsynssak, og du kan gjøre dette som pårørende eller bekymret venn.

Du gjør allerede en forskjell.
Bare det at du bryr deg og tar dette på alvor, kan være livsviktig for vennen din. Men husk: Du har også rett til å ha det bra. Å hjelpe noen betyr ikke at du skal ofre din egen helse.

Vennlig hilsen fra Studentrådgiver