Spørsmål
Jeg er flyttet hjemmefra, men har en søster som bor hjemme med mine foreldre. Hun har slitt veldig mye psykisk og har noen diagnoser. Hun sender ofte meldinger til meg når ting er kjipe og vanskelig, men har en tendens til å ikke ta imot hjelp når jeg da prøver å gi det. Det er som om hun blir sittende fast i en negativ spiral som avviser alt av løsnigen og råd uansett hva det er. Jeg har merket at dette tærer eksstremt på psyken min, og jeg klarer ikke å fungere ordentlig dersom et slikt scenario skjer. Jeg blir stresset, engstelig og har til tider brutt sammen og kjent på sterke smerter i brystet på grunn av stress. Jeg vet at jeg gjør mitt beste, men det er så slitsomt og stressende. Når jeg først er i dialog med henne, vil jeg aldri snu situasjonen slik at det handler om meg. Det er dermed ikke så lett å si ifra. Jeg er så redd hun vil tolke det som noe negativt fra min side og at hun ikke vil komme til meg når hun trenger noe å snakke med i fremtiden. Hva kan jeg gjøre?
Psykolog svarer
Å stå tett på et familiemedlem som har en psykisk lidelse, kan være svært krevende. Det er vanlig å bli engstelig og stresset selv, akkurat slik som du beskriver. Så hva kan du gjøre med dette?
1. Lytt
Det kan ofte være vanskelig å vite hva en skal si dersom en føler at alle løsninger og råd avvises av den en forsøker å hjelpe. Men, kanskje trenger du ikke å gi råd? Kanskje er det like god hjelp å bare lytte? Hvis du ønsker å si noe, men ikke vet hva du skal si, så kan du faktisk si akkurat det: "jeg ønsker gjerne å være til hjelp, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si". Du kan også si at "det høres ikke godt ut å ha det slik". Da viser du empati, og dette er god trøst for den som har det tungt.
2. Ikke sitt med dette alene
Det er krevende å være pårørende, og den som er pårørende, kan også ofte selv trenge å snakke med noen. Det er godt å kunne dele opplevelsene sine, og kanskje utveksle litt erfaringer om hva du kan gjøre. Kan du snakke med foreldrene dine om dette? Eller har du andre søsken? Kanskje en venninne? Dersom du ikke har noen i din nærhet du kan snakke med, kanskje du kan se om det finnes et aktuelt tilbud for deg i din studentsamskipnad?
Det kan være vanskelig å si noe som kan oppfattes som avvisning for den som er syk, men det er lov å kjenne på at du også kan si i fra dersom du ikke har det så lett. Studenten som har skrevet den første artikkelen som jeg legger ved, skriver litt om dette. Håper denne kan være til nytte for deg.
Jeg legger også ved to artikler til, som jeg synes beskriver godt de dilemmaene man opplever som pårørende.
Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen