Føler meg avvist, ensom og demotivert. Hva kan jeg gjøre?

Takk for at du tar kontakt med oss. Dette hørtes ut som en veldig tung situasjon å være i. Jeg forstår godt at du kjenner på nedstemthet, og lite motivasjon, når du befinner deg der du gjør akkurat nå.

Følelsen av ensomhet kan komme ganske snikende nå som studiestarten er over og mange har begynt å bli kjent med hverandre. Det er ikke alle som er like gode til å ivareta relasjoner eller er oppmerksom på at det å gi mindre plass til andre potensielt kan såre andre. Det er dessverre utenfor vår kontroll. Tap av kontroll kan gjøre oss stressa, og gir oss dårlige følelser som kan lede til vanskelige tanker.

Heldigvis finnes det mange andre steder der jeg er sikker på at du kan finne deg mer til rette med tiden. Jeg forstår deg slik at du skulle ønske det var mer som skjedde utenom studiene, og da lurer jeg på om du har undersøkt om det er noe innenfor frivilligheten du kunne tenke deg å gjøre, eller en forening innenfor et interesseområde du kunne tatt kontakt med? Det å gjøre noe frivillig og meningsfullt er en god vei til mestringsfølelse.

Når du føler det slik du gjør, er det litt viktig at du legger det lille du har av energi og tid til noe som du føler gir deg noe tilbake. Vend deg til tanken om at et lite skritt i en bedre retning jevnlig vil gjøre tiden litt lettere. Stopp opp og innkasser seieren når du kommer deg opp av senga, – og bygg videre på de små gode rutinene. Det er de små positive endringene i vanene dine som bygger deg opp igjen. 

Prøv gjerne å bestill en samtale om dette via samskipnaden din eller studentprest/humanist om situasjonen din, for vi vil gjerne hjelpe deg på veien videre.

Ønsker deg alt godt.