I alles liv vil det dukke opp uforutsette ting. Dette kan være hendelser som kan være utfordrende og opplevelser som kan oppleves som skumle. Å øve på å leve utenfor komfortsonen, kan gjøre deg bedre rustet til å håndtere tøffe situasjoner i livet og gjøre deg bedre kjent med deg selv.

Hvem er du, i møte med nye mennesker?

Da jeg flyttet ut hjemmefra, til en ny by, ny skole, til et nytt miljø, ble mitt første semester en stor kontrast fra min tidligere hverdag. Før jeg flyttet hadde jeg min gode gjeng som hang sammen ukentlig. Noen av oss hang sammen daglig. Da studietiden var i gang og fadderuka gjennomført, hadde jeg ikke lenger en trygg gjeng som hang sammen ukentlig. Plutselig måtte jeg ta initiativ, med ukjente mennesker. Det kunne kjennes på kroppen i det jeg bevegde meg utenfor min trygge lille boble og det var utfordrende og skummelt å bryte mitt vanemønster. Det å bli kjent med nye, var på mange måter noe nytt, særlig i en så stor grad som jeg måtte, som en tilreisende student.

Å lære seg å takle ensomhet

Mitt første semester var en periode hvor ensomheten virkelig kom frem. Jeg vet at ensomhet er noe de aller fleste føler på i løpet av livet sitt, noen oftere enn andre, noen i større grad enn andre. Det er likevel en vanskelig følelse, det føles truende, slitsomt og jeg ble redd for at det skulle være slik for alltid. Valget står mellom ensomhet og å gang på gang oppsøke nye og ukjente steder og mennesker. Og selv når du gjør nye, utfordrende ting, forsvinner ikke ensomheten med det første. Likevel; i min erfaring har det å lære å være utenfor komfortsonen, hjulpet med både å takle ensomhet, men også å minske den.

Å trosse utrygghet øker selvtilliten

Jeg ser tilbake på mine første år som student med stolthet. Gjennom å utfordre meg selv, trå ut av komfortsonen har jeg aktivt klart å takle ensomhet som kan oppstå i studietiden.

Å påta meg verv i linjeforeningen og delta i studentidretten har vært mine to viktigste steg ut av komfortsonen i studietiden. Tennis ble ikke bare en sportslig aktivitet, men også en fantastisk måte å knytte bånd med nye mennesker. Vervet i linjeforeningen ga meg muligheten til å utfordre ledelse- og samarbeidsevnene mine.

Disse erfaringene bidro ikke bare til å fine opplevelser, men de styrket også selvtilliten min. Det bidro også til å sikre en god praksisperiode, senere i studieløpet. Som et resultat av at jeg gikk utenfor komfortsonen, førte dette til en minneverdig start på studietiden.

Når jeg ser tilbake på mine første år av bachelor, er jeg takknemlig for de utfordringene jeg møtte på og de mulighetene jeg grep. Jeg oppdaget at det å gå ut av komfortsonen ikke bare åpnet dørene til nye bekjentskaper, men styrket også troen på meg selv og gjorde meg mer robust og forberedt på det ukjente som venter.