Spørsmål
Hei, jeg er en 25 år gammel gutt som har studert i Oslo 1 år, og går andre året av en Bachelor. Jeg har etablert et godt liv og klarer meg fint. Kombinerer jobb og studie og trives med det. Det som er problemet mitt er at jeg sliter med ganske sterk depresjon vil jeg tørre og tro. Jeg har ikke hatt en god oppvekst med et godt hjem, og sliter utrolig mye med det. itilegg har jeg blitt mobba ganske mye i oppvekst og ungdomsårene. Derfor levd mye av de 10 siste årene i isolasjon fra miljøet rundt meg. Dette endret seg etter at jeg begynte på folkehøgskole, noe som gjorde det enkelt for meg å begynne og studere. Nå som jeg studerer har jeg mange venner både som jeg har fått gjennom studie, og folkehøgskole. Allikevel føler jeg meg fortsatt ensom. Har sterke dagdrømmer hvor jeg tenker mye på episoder jeg husker godt noe som gjør meg enda mer deprimert. Har aldri vært hos psykolog, eller åpna opp for noen før. Dette er mine tanker noe ingen venner vet om.
Psykolog svarer
Jeg vil bare starte med å si takk for at du viser tillit til oss i Studenter spør, og åpner opp i det vonde her til oss.
Det er imponerende å høre om alt du har klart å få til for å få et godt liv til tross for de vonde opplevelsene fra oppveksten. Du har sikkert jobbet hardt for å komme dit du er i dag. Jeg håper du kan være stolt av det du har fått til.
Vonde opplevelser hjemmefra og mobbing er begge faktorer som vi vet kan gi en sårbarhet for utvikling av depresjon. 1 av 10 barn opplever mobbing. Dette kan også gi følelse av ensomhet og vansker med å bli nær andre mennesker.
Det er ikke uvanlig at de vonde opplevelsene fortsetter å komme som dagdrømmer eller minner, selv om det er lenge siden det skjedde. Det kan høres ut som du nå reflekterer over alt du har opplevd, og at det kanskje kommer ekstra mange tanker og følelser rundt dette nå?
Når man får mange sånne tanker kan det noen ganger bety at man har behov for å bearbeide de opplevelsene som har vært vonde. Ofte er det jo sånn at vi prøver å ikke tenke på at det som har vært vondt og vanskelig for oss, men da er det også en risiko for at dette også bare fortsetter å plage oss videre. Det kan for eksempel gjøre det vanskelig for oss å kjenne på glede, ha lyst til å være sammen med andre mennesker og få mange negative tanker. Slike plager kan noen ganger forstås som depresjon, hvor det blir vanskelig å bryte ut av et slikt negativt mønster.
For noen kan det være til hjelp å gi plass til tristheten og sorgen over at oppveksten ble som den ble, og det vonde som skjedde. Vi får ikke til å gjøre om på det som har skjedd, men vi kan finne en måte å bære det på som gjør at vi kan leve et meningsfullt liv likevel.
Hvis man har hatt mange vonde opplevelser med andre kan det være vanskelig å åpne seg opp og knytte seg til andre mennesker. Det kan jo være skummelt å vise hvem man virkelig er hvis man har opplevd at dette ikke har blitt godt mottatt, man har blitt kritisert og behandlet dårlig, eller blitt misforstått. Sånn sett kan tilbaketrekning, som kan gi følelse av ensomhet, være en forståelig måte å beskytte seg selv på. Men samtidig er det jo sånn at vi mennesker har et grunnleggende behov for å være sammen med andre, for å kjenne på tilhørighet og danne bånd hvor vi både kan gi og motta omsorg. Ensomhet kan derfor fortelle oss at vi trenger mer nærhet.
Du nevner at du har mange venner, men at de vet lite om dine tanker, følelser og problemer. Kanskje kunne det vært godt om noen du kjente også fikk bli mer kjent med deg, hvordan du har det nå og om din historie. Hvordan ville det vært for deg å si litt om dette? Prøv å se det for deg; er det noe som blir vanskelig, et sted du kjenner at det stopper opp, noe som står i veien for deg? Kan du kjenne det igjen fra noe du har opplevd tidligere? Tror du at det er sant nå?
Har du en person i livet ditt som du stoler på eller føler at støtter deg og er der for deg? Det kan være et godt sted å starte for å bryte ut av ensomheten.
Noen ganger trenger man også litt mer hjelp utenfra. Alle studentsamskipnadene i landet har ulike tilbud, kanskje dette kan være noe for deg som kan være en hjelp på veien videre til å få det enda bedre.
Håper du klarer å kjenne på en styrke i deg selv, som har klart å gjøre gode ting i livet ditt og etablert et godt liv for deg selv. Det gjør meg håpefull og lese dette. Jeg har sett mange studenter "reise seg" og frigjøre seg fra psykisk smerte.
Masse lykke til.
Vennlig hilsen fra psykologen