Vi lærte om sex som noe mekanisk som bare handlet om å reprodusere. Til- hva skjedde? Forventninger om å ha masse seksuell erfaring, ha selvtillit i senga, røff sex, utallige stillinger, vite hvordan vi kommer, eller oppføre oss som pornostjerner - ja, være fullstendig frigjorte kvinner uten skam. Noen andre som opplever å stå i den spagaten? Det er som at et umulig ideal ble erstattet med et annet, og igjen sitter vi med dobbelt skam; over å ha en seksualitet, og over å ikke være helt frie og uten skam.

Etter flere år med kjæreste, kan jeg fortsatt bli slått av en surrealistisk følelse over at noen vil være nær den delen av meg, eller over at jeg har sex. Og jeg kan se på ham med forundring og lure på hvordan det er å ikke ha alle de kompleksene som jeg har hatt eller har. Jeg kan fortsatt synes det er litt ubehagelig at han foretrekker «sexy» undertøy- jeg forbinder det med undertrykkelse og seksualisering, og i hele oppveksten skulle jeg være smart og voksen, og jeg er redd sexy ikke kan forenes med romantikk.

Alle stillingene han ønsket å prøve, mens jeg aldri engang hadde tenkt tanken på noe annet enn misjonær. Jeg følte skam over å ikke være så fantasifull, og han trodde meg ikke da jeg sa jeg ikke hadde noen andre fantasier. Jeg ville bare at det skulle være romantisk, se inn i øynene til hverandre, og jeg tror hjernen min hadde tenkt på sex som noe så forbudt at den aldri kom i nærheten av å fantasere noe utover det man så på film med mannen oppå og kvinnen som passiv mottaker. Vennene mine som plutselig hadde masse erfaring. Sa de i hvert fall.

Men jeg kan ikke være den eneste som står i spagaten mellom forventninger om å ikke ha en seksualitet, og å være fullstendig frigjort og skamfri. Min erfaring er også at, litt etter litt, med den rette partneren, så utslettes en del av disse følelsene og tanker om forventninger, og jeg finner mer ut av hva jeg kan være og vil være i senga. Det trenger ikke å være svart- hvitt, enten- eller. Jeg ser også at alle disse kompleksene stammer fra holdninger utenfor meg selv, som jeg ofte ikke har vært bevisst at har blitt overført på meg som skam. Det hjelper å vite at andre også føler det samme, ikke alltid har så mye selvtillit eller gjør alle mulige «crazy» ting som vi tror.

Det er ok å ikke ville ting i senga, uansett grunn. Og det er ok å ville ting, som kanskje ikke alle vil. Eller endre mening. Men gi deg selv ro til å bli kjent med det du vil og å utforske i ditt tempo, ikke etter hva du tror andre forventer.