Jeg tror kanskje jeg begynner å bli utbrent. Får panikk av at det stilles krav til meg på skolen. Samtidig klarer jeg ikke å føle så mye fysisk stress, det er mer at kroppen min føles helt tom. Interessen jeg tidligere hadde er borte. Jeg klarer ikke å konsentrere meg eller å lære noe. Ingenting går inn i hodet mitt og jeg klarer ikke å starte på oppgaver. Bare prokastinerer hele tiden. Så stresser det meg heller ikke, samtidig som jeg plutselig kan bli overveldet av stress. Kroppen gjør så sterk motstand hver gang jeg prøver å lese. Blir sykt sliten av å sitte med bordet i 10 min, og må legge meg ned. Og nå føler jeg egentlig for å droppe det ene faget mitt, og kanskje droppe ut etter semesteret. Skjønner bare ikke hva som feiler meg. Er jeg utbrent?
Uansett om vi kaller det utbrent eller ikke, så høres det ut som du ikke har det så bra for tiden, og dette synes jeg du bør ta på alvor! Du nevner "panikk", at kroppen føles tom, at tidligere interesse er borte, vansker med konsentrasjon og læring, mye prokrastinering, plutselig overveldende stress, motstand og slitenhet i kroppen, tvil om du klarer gjennomføre deler av studiet, og vansker med å forstå hvorfor du har det sånn. Dette kan høres ut som utbrenthet, som du foreslår, men det er flere diagnostiske kategorier som har mye til felles med det som gjerne omtales som utbrenthet (inkl. former for depresjon, angst, og kronisk utmattelse) og det er derfor vanskelig å si hva dette dreier seg om uten å bli mer kjent med deg, din historie og dine livsomstendigheter. For å få en sikker diagnose trenger man personlig konsultasjon hos helsepersonell.
De fleste som har det slik du beskriver, får det heldigvis bedre etter hvert, men en del kan trenge hjelp for å komme ut av det og videre. Det kan være forskjellige grunner til at man blir overveldet eller utbrent: Noen finner at de stiller for høye krav til seg selv som sliter dem ut, noen finner at de rett og slett har for mange ting de må gjøre, og andre finner at det er noe som er "feil" i hverdagen - f eks at studiet ikke interesserer dem, eller at det er et dårlig arbeidsmiljø på jobben.
Jeg foreslår at du snakker med fastlegen din for å utelukke typisk "kroppslige" forklaringer på hvordan du har det (f.eks. mangler, infeksjoner eller sykdom) og oppfordrer deg til å kontakte samtaletilbud i din samskipnad hvis dere ikke finner ut av årsaken og du ønsker noen å snakke med for videre hjelp.
Jeg legger ved en artikkel der en student forteller om hvordan hun skaper en god relasjon til seg selv, og en fagartikkel om hva man selv kan gjøre for å styrke sitt "psykiske immunforsvar".
Lykke til videre!
Vennlig hilsen
Psykologen