Hei. Jeg kjenner på at det er litt kjipt å alltid ha behov for så mye egentid. Vennene mine ønsker å komme på overnattingsbesøk, dra på hytteturer og reise på utenlandsferier. Jeg synes det er gøy å være sammen med dem og skulle ønske jeg også hadde hatt like stor glede av dette som dem. Jeg blir ganske sliten av å være rundt mennesker hele tiden- det er akkurat som at batteriene mine blir tomme. Jeg faller da lettere ut av samtaler og er ikke til stede på samme måte som når jeg får egentid. Jeg har fortalt dette til vennene mine, men jeg tror de har litt vanskelig for å forstå dette. Det er ikke alltid jeg blir med dem på disse turene, jeg får en følelse av at de synes jeg er litt kjedelig og at jeg aldri helt blir en del av gjengen. Jeg kan liksom kjenne på litt ensomhet, kanskje enda mer når jeg er sammen med dem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Med vennlig hilsen student i 20-årene
Det er helt vanlig å ha behov for egentid og det er helt naturlig å ha behov for å "lade batteriene". Enten gjennom å være alene i korte eller lengre perioder. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i situasjonen som du beskriver og mange har også de samme behovene som du har. Kan det derfor hende at du allerede gjør det beste ut av situasjonen? Du har jo vært åpen om hva dine behov er - og at det får være opp til vennene dine å forstå og akseptere dette?
Det høres fint ut å ha flere venner som ønsker å være sammen med deg, komme på besøk og reise på tur. Går det an å være sammen uten å være sammen hele tiden? For eksempel at du tar noen pauser fra det sosiale med jevne mellomrom?
Et annet spørsmål en kan stille er om det eksisterer noen forventninger i vennegjengen om hvordan en skal være og oppføre seg? Er det opplest og vedtatt at alle skal være med og og delta hele tiden? Eller er det rom og aksept for å ha andre behov, skille seg litt ut og være litt annerledes? Jeg vil råde deg til å ikke gi opp og forsøke å snakke med vennene dine om dette på nytt. Kanskje flere har det på samme måte seg deg?
Jeg legger ved en artikkel om å være ensom blant venner, som kanskje kan være til hjelp. Ellers vil jeg også nevne at du er velkommen å kontakte samtaletilbud ved din samskipnad.
Lykke til.
Vennlig hilsen
Sosionomen