Spørsmål
Jeg kjenner at jeg ofte sier ting som jeg ikke mener. Jeg ofte viser at jeg bryr meg eller omtenksomhet, men føles ikke inni i meg. Jeg ville jo å kunne bry meg, men kjennes ikke alltid. Når jeg drikke alkohol, slippe følelse lettere ut og jeg blir mer åpen og lettere å verkelig sette inn i andres følelse og bry meg virkelig. Hva årsaker kan det være. Har ADHD. Føler av og til at jeg er falsk venn for jeg sier positivt ting om andre uten at det komme ekte fra meg.
Vennlig hilsen,
Psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut.
Så fint at du sender inn denne veldig spennende refleksjonen over hvordan du tenker at du er, også overfor andre. Det er modige og viktige observasjoner om deg selv, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette.
Jeg tenker at det er to forskjellige perspektiver på dette. Det ene er hvem er du, og hva skjer i deg når du møter andre. Det andre perspektivet er hvordan er det for andre å møte deg på den måten du er på.
For å ta det siste først; jeg tror du fremstår som vennlig og god venn, som gir oppmerksomhet og omtanke til andre. Og ut fra det du skriver tror jeg du også vil fremstå slik. Det er et godt utgangspunkt.
Når vi møter andre mennesker har vi alle en væremåte, en stil som ofte også viser hvordan vi er. Tenk over det i møte med andre. Hva vi gjør og hvordan vi fremstår er ofte viktigere og mer betydningsfullt enn hvilke tanker og følelser som kan finnes i situasjonen. Det høres ut som du har en stil som er fin for andre å møte.
Det andre perspektivet handler om hva som skjer i deg. Du beskriver at det er en avstand mellom hva du gjør og hva du føler, at du noen ganger blir i tvil om det du gjør er ekte.
Det betyr ikke at du er falsk.
Tvert imot viser det heller at du har et ønske om å være ekte og bry deg om andre. Og det betyr at du er reflektert nok til å legge merke til at det noen ganger er et gap mellom det du gjør og det du føler.
Det er vanlig å ha motstridende følelser i gitte situasjoner, og det er bra fordi vi trenger å finne ut av f.eks rett og galt. Men det blir slitsomt å hele tiden kjenne veldig etter, og på en måte er det lite praktisk. Det tar ofte litt mer tid enn vi har, og det kan gjøre at vi mister fokus i situasjonen.
Du nevner at du har ADHD. Mange med ADHD opplever at det kan være litt mer krevende å kjenne etter, sortere og holde fast i egne følelser.
Det er også verdt å reflektere over hva du legger i det å “bry seg”. Må det kjennes sterkt og varmt hele tiden for å være ekte? Eller kan det også være ekte å velge å være vennlig, oppmerksom og støttende – selv når følelsen ikke er så tydelig?
For mange er omsorg både en følelse og en handling, og noen ganger er handlingen det som kommer først.
Her kan vaner og væremåte og din egen stil kommer til nytte: Det er det du gjør som blir viktigst.
Hvis du gjør gode ting overfor andre, så fremstår du som god i andres opplevelse. Det vil jo oftest kjennes som en riktig og god ting. Hvis du finner ut av at din væremåte ikke er slik du ønsker fordi det ofte ender med å føles feil, så kan du endre på din væremåte.
Det å være i refleksjon over disse tingene kan være veldig givende, men noen ganger også overveldende. Det kan også være greit å vite at du som student har et gratis tilbud om helsehjelp gjennom studentsamskipnaden din.
Det er litt ulikt hva tilbudet er for de forskjellige studiestedene, så sjekk ut hva som kan være nyttig for deg.
Håper dette ga deg noen nyttige innspill, og jeg ønsker deg lykke til videre.