Det føles som at ingen egentlig vil være venn med meg selv om jeg prøver.

Takk for din henvendelse om et så utrolig viktig tema! Som du kanskje allerede har lest har mange studenter sendt oss spørsmål om vennskap. Jeg forstår godt at det oppleves vondt å føle at ingen vil være venner med deg. Du prøver å vise interesse og ta initiativ, uten å føle at du får det samme tilbake. Avslutningsvis skriver du at det føles som at du står på utsiden og ser inn på at alle andre har noen.

Jeg kan forestille meg at det kanskje gjør ekstra vondt å kjenne på dette når du er student. Studietiden oppfattes av mange som en svært sosial fase i livet. "Alle" er i samme livsfase og en tenker at det er lav terskel for å møte nye mennesker og ta kontakt. Fadderuken, linjeforeninger og studentfrivillighet har alle som formål «å sveise studenter sosialt sammen».

Jeg vil i mitt svar prøve å gi deg noen perspektiv du kan reflektere litt over. Visste du for eksempel at ensomhet blant studenter er ganske vanlig? Undersøkelser viser at mange føler seg isolert, spesielt i starten av studietiden. Det tar tid å bygge vennskap. Noen knytter bånd raskt, mens andre trenger mer tid. At alle andre har noen er derfor ikke sant. Og så lurer jeg litt på om du prøver å passe inn eller høre til? Å passe inn handler om å tilpasse seg andre for å bli likt. Å høre til handler om det å bli likt fordi du er deg selv. Dette kan være viktige nyanser som kan hjelpe deg i retning av å finne ditt miljø hvor du finner likesinnede med samme interesser. Ikke alle finner sine venner på studiet.

Når det er sagt tenker jeg at det er viktig å også bli venn med seg selv. Du skriver at du tenker at det er noe galt med deg for å ha havnet i en slik situasjon. Og når du tenker at det er noe galt ved deg analyserer du deg selv i forsøk på å finne svar. Å ta et slikt granskende blikk på seg selv kan absolutt være hensiktsmessig. Men hvis analysen bikker over til selvkritikk bærer analysen litt galt av sted, tenker jeg. Å føle seg trygg nok til å være seg selv krever øvelse og tålmodighet i møte med andre.

Som jeg skrev til en annen student tidligere: hvis det er vanskelig å finne tilhørighet på studiet, kan det være lettere å finne det utenfor. Mange studenter blomstrer opp når de finner venner gjennom frivillige organisasjoner, deltidsjobb, tillitsverv, treningsmiljø, mm. Energien og gleden medfører at du blir mindre oppmerksom på at du ikke har nære venner på studiet. Vennskap er fullt mulig, og verdt det. Kan du bruke ditt eksisterende nettverk (gamle venner) til å snakke om vennskap og hvordan de går frem for å danne nye? Å vise egen sårbarhet og styrke eksisterende vennskapsbånd har også stor verdi.

Det finnes mange lavterskeltilbud og strategier for å bygge nettverk. Studentorganisasjoner og foreninger har mange arrangement gjennom hele året. Studentsamskipnadene har også tilbud til studenter, alt i fra fellesturer, quizz til kurs. Og har du vurdert å melde deg som buddy for noen som ønsker seg en venn? Å være buddy for en student betyr å være en slags fadder eller støttespiller som hjelper nye studenter med å finne seg til rette sosialt og praktisk. Buddy-ordninger finnes ved mange universiteter og høyskoler, og har som mål å forebygge ensomhet og skape tilhørighet.

Hvis følelsen av ensomhet blir overveldende eller varer lenge, kan det være nyttig å ta kontakt med psykolog eller rådgiver ved din samskipnad. Kikk gjerne også på disse artiklene som jeg legger ved. 

Varme tanker til deg.