Frykt for å bli misforstått eller i ytterste konsekvens kansellert, gjør at mange studenter ikke tør å ytre sine meninger høyt. Ung2023 rapporten viser at det gutter fra Gen Z er mest opptatt av er ytringsfrihet, kanskje nettopp fordi den føles truet. Er vi i ferd med å bli en generasjon hvor frykten for sosiale konsekvenser truer en av våre viktigste rettigheter; retten til å ytre oss fritt?

Redd for å si noe feil

Jeg har selv vært en som har vært redd for å ytre meg offentlig, spesielt når det ikke er bak et slør av anonymitet. Jeg har snublet over ord, følt meg for dårlig informert og ikke minst, livredd for at noen skal ta seg nær av det jeg sier. Det føles som at det er mange «feller» man kan gå i, meninger som er vedtatt som feil. Tenk om jeg sier noe som «alle» vet at er feil å si, som en gang for alle vil avsløre at jeg er utdatert, uintelligent eller ufølsom? Da føles det tryggest å la være å si noe. Jeg tror mange i min generasjon er livredde for å si noe som kan tolkes som rasistisk eller diskriminerende på en eller annen måte. Det er selvfølgelig bra å tenke seg om før man åpner munnen, men tenkepausen kan ikke bli så lang at vi blir stumme.

Snakker du fra hjertet må du bruke hjertet

Vi er nødt til å ta et oppgjør med debattukulturen først og fremst, og det starter med oss. Ønsker vi å bli møtt på en god måte, må vi si noe på en god måte. Her er høflighet og konstruktivitet det viktigste vi kan lære oss.

Nesten alt kan aksepteres i et offentlig fora så lenge det sies på en ordentlig måte. Å si noe rett fra hjertet, burde være like medfølende som det er ærlig. Snakker du fra hjertet, må du si det med kjærlighet.

Å lytte handler om å forsøke å forstå

For meg er det åpenbart at ytringsfriheten er basert på at flest mulig skal kunne si mest mulig. Samtidig betyr ikke det at man kan si alt. Man kan ikke rope ut at det brenner i en kino eller true noen på livet. Man kan heller ikke si rasistiske eller kjønnsdiskriminerende (eller lignende) ting uten å forvente å få et motsvar.

Men det handler om å møte andres meninger med hjertet også. Vi har et ansvar for å ikke tolke alt i verste hensikt. Vi må også la mennesker som har ulike meninger enn oss få ordet og heller øve på å møte meninger vi synes er kontroversielle, med samtale, ikke boikott. Alternativet er at vi bare beveger oss i hver vår retning i enda større grad.

Vi må diskutere for å lære

Hvis vi bare hører det som bekrefter våre egne synspunkter hele tiden, blir vi stående på stedet hvil. Vi må kunne risikere å si ting som er feil for å komme fram til riktig svar, og vi må tåle noen uperfekte ytringer fra andre mennesker uten å kansellere dem eller slutte å være venn med dem. Vær ærlig, tør å si det du står for, uansett om det er upopulært. Men si det med hjertet og si det med medfølelse. Verden har allerede nok brutalitet, ærligheten trenger den ikke også. Det verden trenger er at akkurat du sier det du mener og at du tør å stå for det, men det er ikke ærlighet som varer lengst, det er ærlighet med medfølelse.