Spørsmål
Heisann! Eg har i mange år sett på porno og det har eg alltid kombinert med å onanere. Eg har sjølv lurt på om eg har hatt eit sunt forhold til porno då eg har hørt at for masse porno ikkje er bra og at det kan føre til ulike problemer som ereksjonssvikt. Eg vil sei at forholdet mitt til porno har gått litt opp og ned. Nokon gongar har det nok vert litt vel masse, mens andre periodar litt mindre. Men problemet no er at eg ikkje lenger blir kåt av porno og dette skremmer meg litt. Eg gjekk fleire år utan å ha sex med nokon og då var porno det eg onanerte til når eg var kåt. Eg har prøvd å gå fleire månadar utan å sjå porno i håp om at det skal tenne meg igjen, men det har vert uten hell. Eg er og sjeldnare kåt og har svært få tilfeldige ereksjonar. Med det så lurar eg på om eg kan ha utvikla ereksjonssvikt av alt for mange år med porno? Om det er tilfelle, er det då noko eg kan gjere for å rette opp i dette? Takk på førehand :)
Takk for spørsmålet ditt; dette er det mange som kan kjenne seg igjen i.
Hva en anser som et "sunt" forhold til porno, vil nok variere fra person til person. Men hvis bruk av porno går ut over jobb/studier og sosialt liv, samt at en trenger større og større "doser" av porno for å oppnå samme tilfredsstillelse som tidligere, kan det bli en avhengighetsproblematikk. For noen som har sett mye på porno, kan ereksjonssvikt også bli et resultat. For mange kan det å trappe ned, eller slutte helt med å se på porno for en periode være til hjelp i forhold til å få tilbake ereksjon. Dersom du ønsker å finne andre måter å bli kåt på enn å se på porno, kan det å bruke egen fantasi til å visualisere seksuelle situasjoner, være en måte å gjøre dette på.
Livssituasjon og ulike livsfaser kan spille inn i forhold til seksuell lyst. Når det gjelder ereksjonssvikt, er det også flere ulike fysiske og psykiske årsaker til dette. Det er derfor vanskelig å svare på om det er pornobruken som er årsaken i ditt tilfelle. Mange kan synes det er flaut å snakke med legen sin om dette, men ereksjonssvikt er helt vanlig problematikk som fastleger har god kjennskap til. Slik sett tenker jeg det kan være lurt å snakke med legen din, da denne kan bistå med å finne ut av hva dette handler om for din del.
Legger ved en artikkel som omhandler nettopp denne tematikken, som jeg håper kan være til nytte for deg.
Vennlig hilsen fra psykologen