Kan man unngå å gå tom for ting å snakke om?

Det skal godt gjøres å ikke gå tom for ting å snakke om hvis man er sammen flere timer hver dag over lengre tid. Mye avhenger av den andre personen,  hvilken relasjon og kjemi man har. Er det en forelder? En kjæreste? Eller en person man deler fellesrom med i et kollektiv?

Med forskjellige relasjonene er det naturlig å kommunisere forskjellig, og da også om forskjellig tematikk. Hvis dere har felles interesser eller har en god kjemi er det lettere å finne noe å prate om, men det er også helt normalt at det av og til blir stille. Stillhet er ikke farlig og det er helt naturlig at det oppstår. Stillhet kan være ubehagelig og kleint, men ikke farlig. Det å tåle stillheten som oppstår sammen med andre kan være en fin måte å utfordre seg selv på. Å kunne være sammen uten at man må snakke kan være veldig fint og være et tegn på at man har en god og avslappet relasjon.

Samtalen og tematikk vil variere ut i fra settingen rundt. Sitter dere i ro i stua og prater, eller går dere en fjelltur sammen. Går dere på tur er det naturlig å snakke om det man ser rundt seg.

Det viktigste er at du føler deg fram i forhold til hva du ønsker selv og hva du er komfortabel med. Mange samskipnader tilbyr kurs i smaltalk eller lignende hvis du ønsker å bli mer komfortabel med det. 

 Legger ved en artikkel jeg håper kan være til hjelp.