Spørsmål
Hei. Jeg føler meg utrolig ensom.Har studert i et parr år nå og de vennene jeg fikk i starten (og hadde fra før) har enten byttet studie eller flyttet til en annen by. I fjor måtte jeg på en måte starte på nytt men alle har liksom funnet sine venner og jeg føler meg bare i veien hvis jeg prøver å prate med dem eller bli kjent og at jeg bare presser meg på. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg har ingen lenger og ingen å møte på fritiden. Jeg har følt meg så deprimert de siste årene (ingen diagnose) og jeg har null livsglede lenger bortsett fra da jeg var hjemme i sommer med familien. Jeg føler liksom at nå når jeg studerer igjen går jeg rett tilbake. Gråter hjemme uten kontroll. Det blir for lett å tenke at jeg ikke vil leve sånn her lenger. Pleide å trene en del men nå klarer jeg ikke spise slik at jeg får energi så jeg klarer ikke trene. Jeg gleder meg ikke til noe og har null energi og motivasjon. Har aldri vært mer ensom, klarer ikke være glad på andres vegne lenger selv om jeg vil.
Samtaleterapeut svarer
Dette hørtes ut som en krevende situasjon for deg. Det er aldri enkelt å bli værende igjen "alene" når venner flytter, og skulle starte på nytt. Når ensomheten inntreffer og har vart en stund, er det ikke uvanlig å kjenne på mangel av lyst, motivasjon og energi slik som du beskriver. Så fint at du skriver til oss og ønsker å finne en løsning på dette.
Tankens kraft
Å kjenne på at man er i veien, at man presser seg på når man oppsøker de som har etablerte vennskap er noe mange vil føle på. Spesielt når man er nedstemt eller deprimert. Ofte vil også slike tanker føles ut som en sannhet, selv om det ikke nødvendigvis stemmer. De negative tankene kan du utfordre ved å stille kritiske spørsmål. For eksempel: Er det noen bevis for at tanken din stemmer? Kanskje trenger dere å bli bedre kjent for å kjenne på en gjensidig interesse for hverandre? Finnes det en alternativ måte å se dette på? Hva ville jeg sagt til en venn i samme situasjon som meg?
Ta initiativ
Forsøk å få kontakt med de rundt deg som du ønsker kontakt med, på tross av eventuelt negative tanker. Å selv ta initiativ til kontakt vil alltid gi større mulighet for å bli kjent, enn å vente på at noen andre skal gjøre det. Enten om det er folk i klassen din, en studentforening, en organisasjon eller lignende. Å ta initiativ til å finne på noe er en fin måte å etablere en vennerelasjon på. Invitere til filmkveld, spillkveld, en gåtur eller lignende. Og ikke gi opp selv om det ikke alltid vil passe for den eller du spør.
Kanskje finnes det noen tilbud gjennom skolen du går på, den lokale samskipnaden eller andre lokale tilbud/aktiviteter som du kan bli med på? Ofte kan det være lettere å bli kjent med nye i slike settinger.
Trenger du noen å snakke med?
Ofte kan det å snakke om følelsene og tankene sine med andre lette trykket. Det kan eksempelvis være familie og venner. Hvis ikke det er nok - eller er vanskelig, kan du også oppsøke noen å snakke med på annet vis. Du kan kontakte din lokale samskipnad, se om det finnes tilbud i kommunen du bor i eller ta kontakt med fastlegen din.
Har du behov for akutt hjelp/støtte: Ring legevakt på tlf 116 117 (hele døgnet).
Ønsker deg lykke til med å finne nye venner, og håper det løser seg nå i starten av det nye studieåret. Vi møter mange som er ensomme, men som det også løser seg for etter hvert.
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten