Spørsmål
Hei! Jeg og kjæresten min har ikke samleie lenger. Vi har vært sammen i 7 år, og vi har snakket om dette med sex og samliv fleire ganger. Vi har opp gjennom vært veldig av og på. Noen ganger har vi hatt mye samleie, men så har det dabbet av. Nå er det to måneder siden sist gang, og noe skyldes en operasjon som en av oss var gjennom. Og det står egentlig ikke på lysten vår, men vi er rett og slett for komfortable med å ikke ha samleie. Han liker å spille dataspill, og jeg (jente) liker å se på serier på kvelden. På dagen er vi opptatt. Og vi er nå begge bekymra og snakker litt sammen om dette. Vi er veldig åpne om det, men vi er usikre på hva problemet egt er. 1. Hvordan skal vi komme oss tilbake igjen, spesielt når samleie føles ut som noe vi må gjøre fordi vi er i et parforhold? 2. Nettopp dette: Må vi tilbake, må vi ha samleie? Hvor lenge kan vi gå uten, uten at det ødelegger noe? Vi tenker jo det viktigste er at vi prater om det, men så klart burde man jo holde liv i forholdet?
Sosionom svarer
Høres ut som dere snakker fint og åpent sammen, som er et tegn på et trygt forhold.
Det finnes ingen fasitsvar på forhold og hvor mye sex man skal ha. Det er likevel som du påpeker, mange som har meninger om dette, og det er lett å tenke at mangel på sex er et tegn på at noe er galt i forholdet. Jeg vet mange forhold klarer seg godt uten sex, men det er så klart avhengig av at begge parter er enige om dette. Det at dere tar denne praten i blant blir derfor viktig, for å sjekke inn med hverandre.
Jeg skal forsøke å svare på spørsmålene dine:
1. Hvordan skal vi komme oss tilbake igjen, spesielt når samleie føles ut som noe vi må gjøre fordi vi er i et parforhold?
Hvis dere ønsker å se om det er noe som kan "skru på" lysten på samleie igjen, kan dere forsøke med sensualitetstrening. Legger ved en artikkel som handler om dette opp dette. Det kan være nyttig dersom den ene, eller begge, føler på et press på å ha samleie, og at det presset bidrar til å blokkere lyst.
2. Må vi tilbake, må vi ha samleie? Hvor lenge kan vi gå uten, uten at det ødelegger noe? Vi tenker jo det viktigste er at vi prater om det, men så klart burde man jo holde liv i forholdet?
Tja, må dere det hvis begge er fornøyd slik som det er nå? Sånn rent bortsett fra dersom dere ønsker barn? Kan dere ha en åpen samtale om hva dere ser på som de viktigste grunnene til at dere to velger å dele livet sammen? Hva setter dere mest pris på med hverandre? Når har dere det best? Hva mener dere selv er viktige faktorer som holder liv i deres forhold? Kanskje å sette fokus på dette, gjør dere tryggere til å ta egne valg for deres forhold, og ikke skue til hva andre mener?
Til slutt, et annet spørsmål dere kan stille dere: Hva skiller relasjonen dere har i dag fra å være et vennskapsforhold? med det mener jeg for eksempel; hva bidrar til at dere føler dere som et par? Hvordan viser dere hverandre nærhet og omsorg? Det er mange måter å være intime på; dele tanker, lange kyss, oral sex, massasje, ligge nakne inntil hverandre. Hva foretrekker dere?
Jeg ønsker dere lykke til
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom