Spørsmål
Hei vet ikke hva jeg skal gjøre. I pausene går de fleste til kantina og kjøper noe drikke eller mat og spiser og hvertfall i lunsjen men jeg liksom kan ikke være med da siden jeg vil ikke jeg kan ikke spise. Men da må jeg være alene på biblioteket mens alle andre er sammen og da mister jeg så mye på en måte. Kan ikke spise med de eller alene ingen av de funker. Hvordan skal jeg da forbrenne alt. Og jeg kan ikke snakke med noen ingen. Jeg vil ikke ha hjelpe av noen eller snakke med noen ingen skal få vite noe. Jeg vet at de bare spør sånn hvordan har du det dritt av noen spørsmål og vekt og mat og sier at du må spise pga alle må det og jeg vet jo det egt. Men det er ikke så lett bare jeg vet at det er feil på en måte men ingen skal hjelpe meg eller få vite noe jeg vil gjøre det selv mening vet ikke hvordan. Plis kan dere bare si hva jeg skal gjøre utenom å spise og få hjelp av noen, liksom kan jeg få et annet tips enn det som faktisk funker
Psykologen svarer
Takk for dette spørsmålet, og for at du stiller det selv om det er et vanskelig tema for deg. Det er tydelig at dette tar opp mye plass i livet ditt, og at du er bekymret når det går ut over det sosiale. Det er helt forståelig at lunchsituasjoner kan føles vanskelig når du strever med mat. Mange i din situasjon kjenner på det samme, og også at det er vanskelig å endre på dette, - du er ikke alene.
Det er flere ting i det du skriver som forteller meg noe om at ditt forhold til mat og vekt er vanskelig. I tillegg er andres reaksjoner på dette også vanskelig. Du skriver også at du ikke vil ha råd eller tips som handler om dette. Men jeg vil likevel gi noen tips som kanskje kan hjelpe deg til delta mer sosialt, og som handler om å ta små steg:
- Det er helt forståelig at lunchpauser kan kjennes vanskelige og overveldende. Du er ikke alene om å ha ambivalente følelser rundt mat og sosialt samvær. Dette er både vanlig og normalt når man sliter med mat.
- Husk at du trenger ikke å presse deg til å spise sammen med andre før du er klar.
- Ta små steg. Begynn med å være med uten å spise, omså bare i ti minutter. Bare vær tilstede og delta i samtalene.
- Fokuser på det sosiale, ikke på maten. Det sosiale samværet handler om kontakt og tilhørighet, ikke om mat.
- Rett oppmerksomheten din mot samtalen, latteren, stemningen og det å føle deg inkludert.
- Kanskje vil du etter hvert ta med deg en kaffe, te eller noe lite som du føler deg trygg på, hvis det føles håndterbart.
- Hvis du har en venn du er trygg på, kan det hjelpe å forklare litt om hvorfor lunchsituasjoner er vanskelige. Da slipper du å bruke så mye energi på å "late som", og du kan få støtte på en god måte.
- Å vite hvor og når lunchen er, kan redusere engstelsen og ubehaget litt. Ha en trygghetsplan for hva du kan gjøre hvis det blir for mye, f.eks gå ut å ta en liten pause og komme tilbake igjen.
Du skriver at du ikke kan snakke med noen, og at du ikke vil at noen skal vite. Det kan kreve mot og det kan være vanskelig å stole på at det kan gå bra, men gi det et forsøk. Siden du er student har du et gratis tilbud om samtaler med kvalifisert helsehjelp gjennom studentsamskipnaden din.
De som jobber der har taushetsplikt, og du kan snakke om det som er viktig for deg. Du kan gjerne ta opp temaer som feks "hvordan kan jeg jobbe med å delta mer sosialt, uten å føle press rundt mat?", "følelser rundt mat er vanskelig for meg", "dette trigger ubehag" eller f.eks "trygghetsplan hvis utfordringene blir for store".
Det er mange andre ting i livet også som påvirker om man har det bra. Følelsen av å være okei, ha det okei med seg selv og andre, og opplevelsen av at livet kan være godt og meningsfullt. Dette er alle viktige temaer.
Å finne ut av slike ting er givende og kan også være krevende. Jeg antar at du også har noen erfaringer om at fokuset på mat og kropp kan komme i veien og ta for mye fokus.
Men kanskje du nå kan lage deg noen nye erfaringer?
Jeg ønsker deg alt godt ❤️
Vennlig hilsen, psykologen