Hvordan stille opp for en venn som har blitt voldtatt?

Hvis en venn har fortalt deg om overgrep, er det lett å føle seg utilstrekkelig. Det er vanskelig å vite hva som er riktig å si eller gjøre i en slik situasjon, men det viktigste er å være der for ham eller henne. Her er noen råd:

Skrevet av Klinisk sosionom , Illustrasjon Andrea Skovdahl Kilder: dixi.no

Sist oppdatert: 20 August 2025

1. Tro på vennen din

Vis at du tror på det de forteller. Unngå å stille kritiske spørsmål som kan oppleves som mistillit. Bare det å bli trodd kan være enormt viktig. Unge som har opplevd overgrep sier at det ga en god følelse å oppleve å bli trodd.

2. Lytt uten å presse

La vennen din snakke i sitt eget tempo. Du trenger ikke være for opptatt av å si «riktige» ting – det viktigste er at du er der og viser omsorg. Ikke press han eller hun til å fortelle mer enn de vil. Vis at du tåler å se at de gråter, tørk tårer, hold rundt, det sier ofte mer enn ord.

3. Unngå å ta kontroll

Ikke bestem hva vennen din skal gjøre. Spør heller vennen din "Hva trenger du nå?" eller "vil du at jeg skal bli med deg til noen?" Gi støtte, men det er viktig at vennen din får ta egne valg.

4. Oppmuntre til å søke hjelp

Fortell at det finnes hjelp å få, det ligger en oversikt over aktuelle steder lenger ned i artikkelen. Dersom vennen din ønsker det, kan du hjelpe til med å finne kontaktinformasjon og tilby deg å bli med.

5. Ta vare på deg selv også

Det kan være tungt å støtte noen i krise. Snakk med noen du stoler på uten å diskutere i detaljer din venns situasjon. Er dere flere venner som vet, kan dere avlaste hverandre.

6. Vær en trygg person over tid

Støtte er ikke bare viktig rett etter hendelsen. Fortsett å være der, send en melding, spør hvordan det går, og vis at du bryr deg. Andre som har opplevd overgrep sier at det er godt når noen oppriktig spør hvordan det går, og viser at de ønsker å høre svaret.

7. Å forstå kroppens forsvar ved voldtekt

Ved seksualisert vold kan kroppen låse seg helt, både fysisk og følelsesmessig. Dette er ikke et valg, men en instinktiv respons. Mange klandrer seg selv etterpå, men kroppen gjorde det den måtte for å overleve. For deg som skal støtte, er det viktig å vite at dette er normalt, og ikke et tegn på svakhet.