Spørsmål
Eg jobbar, studerar deltid, har hatt fleir dødsfall i nær sirkel om tiden og sliter med helsa (kompleks ptsd og kronisk migrene) og eg strekker ikkje til å alle områder. Uansett kva eg prioriterer så får eg tilsnakk av ein eller annen om at eg ikkje gjer nok på eit anna område. Det er umogleg for meg å rekke alt og få alt til, til den tiden det må bli gjort. No har eg blive ordentleg blind på det og veit ikkje kva eg skal gjere. Det er på punktet hvor eg er blive fortalt at eg burde vurdere ufør eller delevis ufør fordi eg er så utmatta i tillegg til alt, det gjer jo all ting mykje tyngre i seg sjølv. Men vil ikkje kaste inn handkle på den måten, og uansett då kjem eg aldri til å få råd til eigen plass å bu. Men eg genuint har null peiling på kva eg kan gjere lenger for å fikse dette. Har prøvd så sjukt mange verktøy, men ingen ting hjelper nok til at eg fungerar i det samfunnet her. Studerar bhglærar sida det er det einaste yrke anna enn kunstnar eg taklar. Men kjenner e tungt no
Studentrådgiver svarer
Først og fremst vil jeg si at det er helt forståelig at du kjenner på overveldelse og utmattelse når du har så mange belastninger samtidig – både med jobb, studier, helseutfordringer og flere tap i nær krets. Det er ikke rart at det føles umulig å strekke til på alle områder, og det er mange som kan kjenne seg igjen i akkurat det du beskriver.
Det er vondt å oppleve at uansett hva du prioriterer, så får du tilbakemeldinger om at det ikke er nok på andre områder. Det kan gi en følelse av å aldri være “god nok”, selv om du faktisk gjør så godt du kan – og mer enn det. Det er viktig å huske at det du står i, ville vært krevende for hvem som helst.
Når du skriver at du har prøvd mange verktøy uten at noe har hjulpet nok, og at du har blitt rådet til å vurdere ufør, forstår jeg at det kan føles både tungt og håpløst. Samtidig er det helt legitimt å ikke ville “kaste inn håndkleet”, og det er mange som kjenner på akkurat det dilemmaet.
Noen tanker og råd videre:
- Du gjør allerede mye. Det å stå i studier, jobb og helseutfordringer samtidig er en stor prestasjon i seg selv, selv om det kanskje ikke alltid føles sånn.
- Det er lov å be om hjelp. Har du noen rundt deg – venner, familie, fastlege, rådgiver på studiestedet – som du kan snakke med om hvordan du har det? Noen ganger kan det hjelpe å få støtte til å sortere tanker og finne ut av hva som er viktigst akkurat nå.
- Prioriter det viktigste for deg. Det er umulig å rekke alt, og det er lov å sette noen ting på vent. Kanskje kan du sammen med en rådgiver eller veileder se på muligheter for tilrettelegging i studiet, eller justering av arbeidsmengde?
- Vurder profesjonell støtte. Mange opplever god hjelp fra psykolog, fastlege eller NAV-veileder når det gjelder å finne ut av rettigheter, muligheter for tilrettelegging, eller bare for å få støtte i en krevende periode.
- Du er ikke alene. Det er mange som opplever at samfunnet stiller urimelige krav, og at det å “fungere” ikke alltid er mulig – og det er ikke din feil.
Det viktigste er at du tar vare på deg selv så godt du kan, og husker at det er lov å be om hjelp og å sette grenser. Det finnes ingen fasit, men det er lov å ta små steg og gjøre det som er best for deg akkurat nå.
Vennlig hilsen fra Studentrådgiver