Spørsmål
Dette er nok et veldig merkelig spørsmål. Har siden 2022 forsøkt og fullføre et studiet som jeg veldig tidlig av fant ut at ikke var rett for meg. Det har gjort absolutt alt som heter studier, "å studere", forberede seg til eksamen, osv som den bratteste av de bratteste oppoverbakkene. Har funnet ut at jeg ikke har det i meg. Men... merkelig nok har jeg "klart" å komme meg til 3.året. Situasjonen min er kanskje bare mer vanskelig enn andres, for jeg har ingen jobb, ikke egen bil eller førerkort, har ikke klart bli kjent med noen til å kalle de venner. Kun litt beskjentskap igjennom noen samarbeidsoppgaver. Det er ikke et alternativ og flytte til foreldre. Det å skaffe seg jobb, er for meg like vanskelig som å studere. Opplever at ingen av delene fungerer. Er ganske alene i "situasjonen", og det er så mye krav, så mye ting man må gjøre. Jeg sliter så med å få gjort noe som helst. Tenker konstant på å ta livet mitt, men tørr ikke. Aner ikke hvorfor. Vet ikke hva jeg skal gjøre.
Samtaleterapeut svarer
Dette hørtes krevende ut for deg. Først og fremst er det jo ganske imponerende at du har klart å komme så langt, når det krever såpass mye av deg. Jeg tenker det sier mye om dine ressurser og styrker. Du beskriver det fint - at det kjennes ut som den bratteste av de bratteste oppoverbakkene. Det er jo ikke rart du kjenner på motstand når du jobber med noe som ikke føles rett ut for deg. Da blir man naturlig nok sliten i lengden, og det blir vanskelig å tenke positivt eller finne løsninger for seg selv.
Snakk med noen
Slik jeg forstår spørsmålet ditt, så sliter du med å vite hva du ønsker, eller å få gjort noe som helst. Du kjenner deg alene i situasjonen, og dette høres tungt ut å bære på alene. Å dele det som er vanskelig med noen, kan hjelpe deg å finne nye perspektiver, skape større refleksjon rundt det om er vanskelig og finne nye måter å håndtere situasjonen din på. Kanskje det også kan hjelpe deg å finne en retning på noe du ønsker - uansett om det er jobb eller skole. Noen ganger er det nok å snakke med venner eller familie, andre ganger trenger man å snakke med noen andre. Her er noen forslag:
- Samtaletilbud hos studentsamskipnaden på ditt studiested
- Fastlegen din - som også eventuelt kan henvise deg videre.
- Hjelpetilbud i kommunen du bor i - sjekk ut kommunens hjemmesider
Siden du også nevner selvmordstanker vil jeg at du skal vite at det finnes hjelp å få akutt også:
- Legevakt på tlf 116 117 (hele døgnet)
- Har du skadet deg selv eller er i akutt fare for liv og helse: ambulanse på tlf 113
- Her kan du snakke med noen anonymt:
- Mental helse: 116 123 (hele døgnet)
- Kirkens SOS: 22 40 00 40 (hele døgnet)
- Chat med Kirkens SOS på www.soschat.no (åpningstider på hjemmesiden)
Selv om det føles tungt ut og vanskelig å finne en løsning nå, vet jeg at det finnes støtte og hjelp å få. At du har delt dine tanker og utfordringer her, tenker jeg er en god start. Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten