Spørsmål
Jeg sliter med kronisk sykdom i magen, i det siste har jeg stresset veldig mye pga studier og vært litt frustrert/oppgitt følelse av at flere leger ikke klarte å finne ut av problemet. I løpet av denne tiden merker jeg at jeg er veldig mye mer trøtt og sliten, blir lett irritert på mine nærmeste og redusert apetitt. Jeg holder meg også mye mer for meg selv, som er annerledes, siden jeg pleier å være veldig sosial vanligvis. Jeg unngår å snakke med familie, men det går ikke siden de maser og tar kontakt hele tiden, de spør stadig om maten jeg har spist, medisinene jeg har tatt osv. Da blir jeg også veldig lett irritert. Hva er det som skjer med meg, jeg føler meg ikke som meg selv lenger, og er redd sykdommen tar over hverdagen min.
Psykolog svarer
Det å leve med en kronisk sykdom kan være krevende, og mange vil nok kjenne seg igjen i det du skriver ift uro og frykt knyttet til om sykdommen tar over hverdagen, og det å merke endringer ved seg selv som man ikke forstår eller er fortrolig med. Det er vanlig å både kjenne på sorg over å ha mistet sin egen helse, eller være frustrert og sint over å være rammet av sykdom, eller kjenne på lettelsen over å ha funnet svar på hva man sliter med. Hos de fleste er disse følelsene ganske blandede, og det er ingen fasit på dette da alle er forskjellige.
Du skriver at du er redd og bekymret, kjenner deg mer nedstemt enn du pleier, og spiser mindre. Dette fanger nok familien din opp, og gjør at de er litt tettere på. Kronisk sykdom påvirker på mange ulike måter både en selv, og de rundt en. Selv om dine nærmeste helt sikkert har gode intensjoner med å både være bekymret for deg, og ville gi deg omsorg, så opplever du ikke denne oppmerksomheten som positiv nå, men har gradvis begynt å trekke deg mer tilbake. I tillegg høres det ut som du føler deg alene i alt dette, og egentlig har behov for støtte i denne vanskelige tiden. Mageproblemer påvirkes av stress, bekymringer, følelser og tanker. Stress og uro kan i noen tilfeller være hovedårsaken til mageproblemer, eller det kan være en faktor som forverrer mageproblemer samt føre til f.eks fatique, irritasjon og nedstemthet. Hvis du har litt mye for tiden, vil kroppen din forsøke å gi deg ulike signaler på at den ikke har det bra, og at den trenger et litt roligere tempo. Kanskje er det slik for deg nå?
Det kan være utfordrende å finne en god balanse i en krevende studiehverdag, uten for mange faktorer som medfører en økt risiko for utvikling av plagsomme symptomer eller at sykdom forverres. Men det høres ut som du allerede har identifisert noen triggere, eller sårbarhetsfaktorer som bidrar til at plagene dine forverres; Påkjenninger og belastninger (stress) knyttet til studier og livssituasjon. Og det at du har identifisert disse, er en god start.
Når livet tar nye veier, og man ikke kan leve livet sitt på samme måte som tidligere, så blir det viktig å gjøre seg noen nye tanker og valg for tiden fremover særlig ift redusere stress. Det kan hende magesykdommen din kommer til å gi deg noen begrensinger i perioder hvor kroppen ikke helt samarbeider, eller du føler deg tappet for energi, men det er fortsatt mye du kan gjøre for å leve et godt liv til tross for sykdom.
Spør deg selv
- Hva kan du fremdeles gjøre som du også kunne gjøre før du fikk sykdommen?
- Hva må du trappe ned på, eller eventuelt slutte med?
- Hvilken livsfase er du i, er det ting du må tenke gjennom på nytt, og kan du finne en balanse i forhold til hvordan du levde før og hvordan du lever nå?
I tillegg til å reflektere over dette, opplever mange med kronisk sykdom at det er nyttig å lære seg selvmedfølelse og gode mestringssstrategier i møte med sykdommen sin. Mange opplever stor hjelp i andre som også sliter med det samme. Kanskje finnes det en interesseorganisasjon eller gode kilder på nett? Søk kunnskap og informasjon, for jo mer du selv vet om hvordan du har det, jo lettere er det å kommunisere til andre inkl familien din om hvordan du har det, og hva du trenger.
Kanskje det også ville vært fint for deg å ha noen å snakke med for å sortere noen tanker, få god støtte og forståelse om du føler deg nedstemt, eller få litt hjelp til å håndtere dette på en god måte? Hvis du har kjenner at du trenger å snakke med noen andre om dette, kan du ta kontakt med din samskipnad for en samtale. Her er lenke til de ulike studentsamskipnadenes samtaletilbud med info om hvordan du kan få kontakt. Der kan du også få ytterligere råd om stressmestring, og drøfte muligheter for tilrettelegging på studiet om du har behov for det.
Helt til slutt så håper jeg også at du finner en lege som du opplever god kommunikasjon med. Det kan være lurt å bestille en dobbeltime slik at du får tid til å formidle plagene dine, og ikke minst hvordan disse plagene påvirker deg i hverdagen både fysisk og psykisk. Jeg vil videre anbefale deg å holde deg til en lege gjennom hele oppfølgingen som koordinerer de gjennomførte undersøkelsene, resultatene og medisinoppfølging, slik at du slipper unødvendige forsinkelser og doble undersøkelser.
Jeg sender deg mange gode tanker. Ta godt vare på deg selv. Jeg legger også ved noen artikler du kan se på, og håper de kan være nyttige for deg.
Vennlig hilsen fra psykologen