Spørsmål
Jeg sliter med å følge med på skolen pga tanker av faren min. Han døde av kreft etter 1 år når jeg var 13 og jeg er nå 19. Hvis jeg trener eller jobber eller er på tlf tenker jeg ikke på det, men under hver 'presentasjon' hvor lærer går gjennom tema, oppgaver og viktig informasjon soner jeg ut å får bilder som føles som traumer fra perioden rett før han døde, og disse bildene er når han så å si ikke lenger levde. Det har bare vært småe bilder som jeg snapper ut av, men Idag var det ikke slik. Jeg ble veldig ukomfertabel og nesten skjalv, noe som aldri har hendt før, og denne følelsen gikk ikke bort, jeg fikk ikke til å jobbe eller konsentrere meg eller tenke på noe annet. Jeg vet ikke hva dette er men jeg mister læring og viktig informasjon.
Klinisk sosionom svarer
Det høres ut som dette ikke kjennes noe godt ut for deg personlig eller for deg som student. Det å ikke klare å holde fokus under en forelesning kan skape redsel og være kjipt, når det å konsentrere seg er viktig for å lære. For oss så kan dette høres ut som en slags sorgreaksjon. Sorg kan være litt komplisert og kan variere i perioder gjennom livet.
Du er inne i en ny livsfase. Det å begynne å studere markerer på et vis en overgang inn i voksenlivet. Da blir det kanskje også ekstra tydelig at faren din ikke lenger er her. En kan kjenne på savn etter å bli sett i denne overgangen, ha behov for praktisk hjelp, eller en far å dele med.
Basert på det du skriver så kan det høres ut som disse tankene dine ikke er så plagsomme og tilstede når du distraherer deg eller er opptatt. I motsetning til å være på jobb, på trening eller på telefonen så krever ikke forelesning samme tilstedeværelse, og da er det naturlig at tankene vandrer mer. De ytre stimuliene er svakere. Tankene kan da vandre slik at det blir ukomfortabelt for deg. Det er typisk slik at ting vi unngår blir verre. Sånn er det for alle, prøver vi å unngå noe og ikke forholder oss til det, og det egentlig er viktig, så kommer det uansett. Selvsagt er tanker og bilder rundt din fars død viktige, og det er ikke rart at de kommer.
Forslag til hva du kan gjøre:
- Kan du dele disse tankene med familie og/eller venner som kjente faren din? Dette handler om å ufarliggjøre tankene dine som kommer. Jo mer vi unngår, jo mer forteller vi kroppen vår at det er farlig. Kroppen kan komme til å gi sterkere signaler.
- En annen måte å ufarliggjøre tankene og bildene, kan være å skrive dem ned eller tegne dem. Du kan også se på bilder fra tiden rundt da faren din døde.
- Tillat deg å kjenne på følelser knyttet til din fars bortgang. Selv om det er vanskelig, så er det også naturlig at tanker og bilder dukker opp. Et viktig steg er å akseptere at tapet påvirker deg.
- Du kan også forsøke å la tankene komme på besøk. Dette kalles ofte bekymringstid, og står fint beskrevet i artikkel vi har lagt ved. Gi tankene tid og rom, men pass på å balansere dette og.
- Snakk med noen, enten anonymt eller din studentsamskipnad.
- Her kan du snakke med noen anonymt:
Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Ved å være modig og ta tak i dette, enten alene, aller helst sammen med noen andre, kan dette bli lettere for deg. Vi ønsker deg masse lykke til!
Vennlig hilsen,
Klinisk sosionom og familieterapeut og psykologspesialist