Hvorfor saboterer man for seg selv når ting endelig er bra?

Så god innsikt du har om deg selv og din funksjon, det er ett godt utgangspunkt. Nøkkelen til å endre seg er, i første steg, bevisstgjøring. Hva er det jeg holder på med? Det er også et godt og komplisert spørsmål du stiller, hva er det som gjør at vi saboterer for oss selv?

Selvsabotasje

Selvsabotasje er komplekse psykologiske mekanismer som ofte kan være automatiske. Det kan altså skje uten at vi er helt bevisst, og gjør at vi skader, forhindrer eller ødelegger for oss selv. Å få tak i selvsabotasje kan være et godt terapiprosjekt; å jobbe med å bli bevisst og forsøke å endre slike selvdestruktive mønstre, men det er også mulig å jobbe på egenhånd. Mange av oss kan streve med ulike grader av slik sabotasje.

Hvorfor sabotere seg selv?

Hvorfor du saboterer for deg selv, kan jeg ikke svare på uten å kjenne deg bedre, men på generelt nivå kan jeg si at det ofte handler om å ikke være komfortabel med seg selv og sine følelser. Det kan være koblet til lav selvfølelse og høy grad av selvkritikk. For eksempel at du rakker ned på deg selv, og ikke kan ta i mot bekreftelse, fordi det kjennes utrygt å være stolt av deg selv. 

Selv om det kan virke rart, har det meste av det vi mennesker holder på med, startet fordi  vi har bevisst eller ubevisst forsøkt å løse noe eller beskytte oss. Slike løsningsforsøk er knyttet opp mot behovet for trygghet og forutsigbarhet. Å sabotere oss selv, kan beskytte oss mot skuffelser, tap, og skam. Mange kan være styrt av frykt, selv om man ikke er helt klart over det selv. Det kan være en frykt for å feile, bli avslørt som en som ikke passer inn.

Tåler du dine følelser?

Kanskje du kan tenke litt igjennom hvordan du forholder deg til deg selv og dine følelser. Hva med de positive følelsene om deg selv. Kjenner du deg stolt over hva du har fått til? Kjenner du at du hører hjemme på drømmestudiet? Synes du at du er en god kjæreste og venn, datter, søster, niese etc.? Har du fine verdier og kvaliteter du liker ved deg selv? Hvor sterkt preget er din selvfølelse av selvkritikk? Sammenligner du deg mye med andre du antar får det til bedre enn deg? 

Forsone deg med slik det ble

Mange jeg møter som har hatt det tøft på ulike måter og av ulike grunner, kan bære med seg en del skam og skyldfølelse. De kan streve med å la gode følelser om seg selv få lov å være der og "virke" og tenke mye over alt de ikke har fått til og som de har mistet. "Jeg måtte droppe ut første gang" etc. 

Det krever litt jobb å forsone seg med at "slik ble det for meg". Det betyr ikke at jeg er svak, dum, udugelig. Alle mennesker har det tøft i perioder av livet. Forsøk å gi deg selv ros for alt du har fått til. Du er nå godt i gang med drømmestudiet, har en samboer og venner. Vel fortjent! 

Dele følelser med andre

Vi er helt avhengig av andre mennesker. Forsøk å støtte deg til din samboer så godt du kan, eventuelt noen andre nære du har. Øv deg på å dele det du får til, noe du er stolt av, små gleder i hverdagen, sorger, frykt du kjenner på, ting du er lei deg over. Kanskje kan du be samboer om støtte til å få til å møte opp på studiet, legge deg i rimelig tid etc.?

Jeg forstår at du blir redd for å få det dårlig igjen. Samtidig er det viktig at du også har en toleranse for at livet går opp og ned for oss alle. Har du en tung dag, hvor du ikke får gjort noe, legger deg seint etc. er det viktig å ikke gi opp. Noen ganger er det tungt. Forsøk å starte på nytt, og gi deg selv ros deg for små forbedringer. Skille dette fra en frykt om å miste alt og "faile". 

Jeg legger ved noen artikler og video om selvfølelse, som jeg håper vil være relevant for deg. 

Du er også velkommen til å ta kontakt med din studentskipnad. Det finnes gode gratis kurs som kan være til stor hjelp for deg, og også samtaletilbud.

Vennlig hilsen fra psykologen