Spørsmål
Hei, jeg lurer på noe som jeg har litt vanskeligheter med å sette ord på. Men tror det er noe sånt som: Hvordan får man en klarere oppfatning av hvem man egentlig er? Når jeg f.eks. leser portrettintervjuer i avisa med kjente mennesker, presenterer de alle livshistoriene sine på en sammenhengende og logisk måte; det ene skjedde som førte til det og det osv. og til slutt endte de opp sånn. Jeg skjønner jo at det er en journalist som har skrevet disse sakene. Likevel, hvis jeg skulle gjort det på meg selv, vet jeg ikke om jeg hadde klart å sette sammen en historie som "gir mening", hvis du skjønner? Det er jo så mange vinklinger og forskjellige narrativer man kan dikte opp, kan liksom ikke bestemme meg for hva som blir riktig. Det er det samme med merkelapper man setter på seg selv. Alt blir litt riktig og litt feil på samme tid. Ikke at det burde være så viktig, men jeg synes det er forvirrende. Føler at det at jeg ikke klarer å "definere" meg selv gjør meg mer usikker på meg selv.
Det var et annerledes og interessant spørsmål! Vil tippe mange av oss kan kjenne seg igjen i tankene du formulerer. Samtidig som det oppleves som at mange rundt oss har en tydelig personlighet og livshistorie. Kan være nyttig å minne seg på at mennesker (tidvis ved hjelp av journalister) ser tilbake på livet og skaper en fortelling om seg selv. Gjerne en med god narrativ struktur, hvor tilfeldigheter og uklar motivasjon blir luket ut. Jeg tror de fleste opplever livet mer slik du beskriver, med flytende identitet og manglende retning.
Finnes selvfølgelig ingen endelige svar på slike spørsmål, men her er noen tanker som kanskje er hjelpsomme:
Årvåkent blikk og verdier
Først og fremst vil jeg si at det høres ut som du har en fin innstilling ved at merkelappene føles "litt riktig og litt feil". Nettopp å ikke definere seg etter merkelapper, heller se på seg selv og merkelappene med et kritisk og årvåkent blikk.
Om du ønsker å jobbe mot en tydeligere retning i livet kan du se på dine verdier. Altså tenke over hva som er det viktigste for deg i ditt liv. Er det omsorg for andre, ambisjoner, nysgjerrighet, felleskap, åndelighet eller noe helt annet. Ikke for å drive deg ensporet mot et mål, men heller gi en generell retning å bevege seg mot.
Noe av det flotte med å være menneske er å få kverne med denne type spørsmål. Du er allerede godt i gang.
Lykke til!
Vennlig hilsen psykologen