Spørsmål
Jeg føler meg som en bedrager. Hele livet mitt har jeg strevet med skoledisiplin, spesielt når det kommer til matte. Men jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å studere. Jeg har fullført en bachelor i Statsvitenskap, samt fullfører nå en bachelor i Samfunnsøkonomi. Jeg fyller 24 i år, og føler at voksenlivet kommer med stormskritt. Jeg skal begynne på en master i Samfunnsøkonomi og er ekstremt stresset. Nå i senere tid har jeg drøftet mye om min fremtid, og føler at jeg sleper etter mine medstudenter. Jeg er glad i emnet jeg har valgt, men sliter mye med matten. Jeg har kriget for ¨å komme meg gjennom alt, men i bunn og grunn føler jeg at jeg ikke sitter igjen med så mye. Jeg sliter med å huske ting jeg har lært, har helt middels karakterer, ikke den beste på matte og heller ingen relevant erfaring i et marked som er ute etter det. Jeg er glad for studieretningen jeg har tatt, men føler jeg ikke fortjener gradene mine, samtidig som at jeg føler meg lite kompetent, og lite klar
Rådgiver svarer
I og med at du nevner ordet bedrager tidlig her, så er du sikkert kjent med Imposter syndrome eller bedragersyndromet. Det kan kjennes som om man ikke fortjener den plassen en har, eller ikke kunne føle deg kompetent nok til det man er satt til å gjøre.
Jeg tror det er ganske vanlig å kjenne på at nivået er annerledes når man går fra bachelor til master, og kanskje det er en god strategi og gi seg selv gode tilbakemeldinger ved å se hva du faktisk har oppnådd tidligere. Når man er 24 år og ikke har så mye arbeidserfaring som er relevant, er det noe som arbeidsgivere forstår godt, bare så du har med deg det perspektivet.
Å skulle huske alt det du skal lære og har lært er et urealistisk mål, og noe du kan øve deg på å omformulere overfor deg selv. Minn deg på at du ikke trenger å være best - minn deg på å se progresjonen din i et større bilde. Som du sier, så har du jo jobbet hardt for å komme dit du er i dag. Og det er deg selv du skal sammenligne deg med, ikke andre. Det er rett og slett ikke rettferdig om du skal sammenligne deg og dine forutsetninger, erfaringer, kunnskaper med andre. Motstand og motgang er ikke bare uunngåelig, men det er helt nødvendig for læring og fremgang. Det høres ut som du er i lærings-sonen, og det kan oppleves tøft. Det er helt normalt å kjenne på.
Skill mellom det du vet og hva du føler (det er jo ikke sikkert det er det samme). Skriv så ned tankene som kommer når du reflekterer. La andre tråkke opp sin sti i utdanningsløpet, så kan du konsentrere deg om å tråkke opp din. Så kan dere selvfølgelig utveksle gode råd med hverandre - men gjør ting på din måte!
Kom gjerne innom samskipnaden din for en prat med rådgiver - lykke til!
Vennlig hilsen
Rådgiver