Spørsmål
Hei, Jeg føler ofte på at jeg føler ting mye sterkere enn folk flest, og har også et stort behov for å uttrykke følelser generelt. Jeg blir lett glad i folk og gir dem ofte mye oppmerksomhet og kjærlighet, men føler det blir ensidig. Vennskap i denne fasen av livet som føles midlertidige, og de fleste investerer ikke så mye dem. Men jeg har et sterkt behov for å føle en dypere form for emosjonell kontakt med menneskene rundt meg, men jeg føler ofte at folk ikke føler ting på samme måte som meg. Jeg er på vei ut av en lang depresjon og tar i den sammenheng antidepressiva, og føler for første gang at jeg kan relatere til andres "flatere" følelsesliv. Det er jo en normal bivirkning å føle seg flat, men jeg har fått det for meg at jeg nå bare føler meg som folk flest. Hva skjer da når jeg slutter på dem, er det slik at jeg faktisk føler ting mye sterkere enn andre? Burde jeg tilpasse forventingene min av vennskap? Jeg føler meg utmattet av å konstant gi og ikke få like mye tilbake.
Psykolog svarer
Jeg forstår at det må være utmattende å føle at du gir mye uten å få tilsvarende tilbake i dine vennskapsrelasjoner.
Du forteller at du kjenner sterkere på følelser enn folk flest og har større behov for å uttrykke det, enn du ser andre folk gjør. Mennesker er forskjellige her. Du opplever at andre ikke viser like mye oppmerksomhet og kjærlighet overfor deg, som du føler du viser for de. Kan det allikevel være slik at andre setter pris på å være sammen med deg, selv om de ikke uttrykker seg like "sterkt" som deg? Kanskje bærer de mer av sine følelser på innsiden?
Det er vanskelig å svare på om du vil føle like sterkt igjen når du slutter på antidepressiva. Men det høres ut som om du vanligvis beskriver deg selv som en følsom person, og at du kanskje alltid har vært slik? Jeg vil da anta at du vil føle sterkere igjen når du slutter på antidepressiv behandling.
Om du skal tilpasse dine forventninger til vennskap, er et vanskelig spørsmål å svare på, da jeg ikke kjenner deg. Jeg tenker allikevel det viktigste er at du forsøker å være deg selv og den du er, med hele ditt følelses-spekter. Men dersom du ser at du sårer andre, eller at dine følelser påvirker andre negativt, kan det være hensiktsmessig å snakke med den det gjelder for å oppklare dette. Gjennom å løse opp i eventuelle krangler/misforståelser, danner man også grunnlaget for å få en nærere relasjon til den det gjelder.
Når det gjelder studietiden, er det kanskje noen som opplever at vennskap blir noe midlertidig, dersom man bor på et sted kun for studieperioden. Dersom du treffer de rette personene, kan det imidlertid være god nok tid for å danne mer varige vennskap. Siden du er en som lett blir glad i andre mennesker, håper jeg for din del at du finner noen som også ønsker å investere like mye i vennskapet som du opplever at du gjør.
Legger ved en artikkel om følelser, som kanskje kan være aktuell for deg.
Vennlig hilsen fra psykologen