Spørsmål
Hei. Jeg er en student på 26 som føler seg veldig rådløs for tiden. Litt bakgrunn: Jeg har hatt en lang historie med nedsatt humør og depresjon. Etter videregående gikk jeg et år på folkehøyskole der den psykiske helsen min ble så ille at jeg holdt på å avslutte livet. Jeg kom meg gjennom det, og gikk etter dette en kreativ bachelor. Da det var vanskelig å få seg jobb i bransjen endte jeg opp med å begynne på et lengre studie innen helse. Her gikk jeg i to år, og jeg kjente gjennom hele studieløpet på en intens usikkerhet og frykt for om jeg hadde gjort et bra valg. Til slutt endte jeg opp med å skifte til IT-relatert bachelor, der jeg går nå. Problemet er at jeg føler meg ekstremt demotivert med tanke på videre jobb, og føler ikke noe livsglede lengre. Jeg har snakket til en rekke psykologer, går på antidepressiver, men likevel føler jeg ikke at noe har hjulpet.
Psykolog svarer
det høres ut som du har strevd lenge med å finne "din plass", tvilt mye rundt valgene dine, gjort en betydelig innsats med å prøve flere veier for å få det bedre i livet og dessverre møtt en del motgang. Det er ikke uvanlig å tvile og vingle i livet, ikke minst som ung voksen, men det høres ut som du har strevd mer enn mange, ikke har det godt og kanskje er skuffet over at initiativene dine ikke har gitt mer håndgripelig "avkastning". Det er leit å høre at du ikke har funnet frem enda og at du nå kjenner deg rådløs, demotivert rundt jobb og uten livsglede.
Uten å kjenne deg og din historie bedre, er det vanskelig å foreslå helt konkrete ting å gjøre som du og dine hjelpere ikke allerede har prøvd, men jeg vil råde deg til å:
* ikke gi opp håpet om en bedre fremtid og om at både hva du gjør, hva andre kan bidra med og hva "livets tilfeldigheter" kan bringe kan gjøre en stor forskjell fra der du er i dag.
* anerkjenne verdien av alt det du allerede har gjort gjennom forsøkene dine. De aller fleste av oss kommer ikke unna å måtte gjøre en god del prøving og feiling før vi forhåpentligvis finner frem til livssituasjoner og måter å leve på som fungerer for oss. Du har gjort en god del erfaringer allerede som kan gi informasjon om hva som kan fungere for deg i fremtiden.
* prøve å finne mer ut av hvilke muligheter erfaringene dine gir, også "utenfor boksen". Det trenger ikke være så stor sammenheng mellom hva en er utdannet til og hva en driver med.
Jeg tror det viktigste ved valg av jobb er å finne ut av hva og hvem du kan trives med å bruke tid på. Å trives med alt en gjør på jobb skal godt gjøres, men kanskje du må gjøre deg flere erfaringer før du finner et arbeidssted du trives nok med. En del må nok også i noen grad ta til takke med at jobben ikke er det mest givende i livet, men at den er et "nødvendig onde" for inntekt og at en kan supplere med hva du gjør når du ikke jobber.
Når det er sagt, er jeg usikker på om du egentlig spør etter motivasjon for jobb generelt eller om det har å gjøre med arbeidsmarkedet og mulighetene innen IT. Jeg har hørt at en del bekymrer seg rundt arbeidsmuligheter blant annet innen IT. Det kan være nyttig å oppsøke en karriereveileder (det kan være dette på studiestedet ditt eller så hjelper bl.a. NAV med sånt dersom du står fast i jobbsøking) eller noen andre med kjennskap til muligheter med din flersidige bakgrunn. Jeg tror at det generelt er behov for arbeidskraft i Norge på mange områder, at IT-kunnskap kommer godt med i mange jobber, og at de fleste før eller siden finner noe å drive med som er ok, selv om det kan ta noe tid.
* En siste ting jeg vil nevne, er at jeg basert på det du skriver blir usikker på hva som er sammenhengen mellom hvordan du har det og livssituasjonen din. Jeg forstår at situasjonen du opplever kan vekke bl.a. demotivasjon, nedstemthet og kanskje svekket håp, særlig hvis ikke andre sider av livet ditt gir deg så mye nå. Samtidig kan det hende at depresjonen/depressiviteten du har/har hatt preger hvordan du ser både på det du driver med nå, fremtiden din og andre sider ved livet ditt.
Jeg anbefaler deg å ta opp med eventuell nåværende behandler eller fastlege det at du ikke opplever ønsket endring fra samtaler og medikasjon. Alternativt kan du ta kontakt med hjelpetjenestene for psykisk helse og lignende i studentskipnaden din for tilbud som kan være mer tilpasset akkurat deg.
Jeg legger også ved noen artikler jeg tror det kan være noe nyttig i for deg.
Jeg håper du etter hvert gjenfinner motivasjon til jobb og glede i livet, på egenhånd eller med mer hjelp. Du høres ut som en med mange ressurser, og det er leit om ikke både du og andre får glede og nytte av disse!
Lykke til videre på veien!
Vennlig hilsen psykologen