Hei. Jeg føler at jeg aldri klarer å prestere bra nok. Jeg har kjæreste og liker best å være sammen med han, men føler også at jeg må være med folk fra studiet for å ikke ramle utenfor. I alt dette føler jeg et stort press om å gjøre det så bra på studiet som mulig, og blir skuffet om jeg ikke får toppkarakter, selv om jeg vet innerst inne at det fortsatt er veldig bra. Jeg går alltid med tanker i bakhodet om at det helt sikkert er noe studierelatert jeg kan lese, gjøre osv., som gjør at jeg konstant stresser. Føler ikke at jeg er like god som de andre og tenker alltid ned om det jeg får til. Det er alltid noe som kan gjøres bedre og er ikke fornøyd før det er perfekt, noe jeg ikke klarer å leve opp til. Jeg merker at det er veldig slitsomt i lengden, og det går ut over humøret mitt, søvn osv. Har dere tips til hvordan jeg kan roe ned og bli fornøyd med mine prestasjoner?
Å skulle levere et perfekt resultat hele tiden, er som du skriver veldig slitsomt. Jeg tror dessverre det også kan bli et krevende prosjekt å skulle opprettholde en slik forventning til seg selv. Særlig hvis denne forventningen gjelder flere områder i livet samtidig. Ingen mennesker er perfekte, og hvis du skal fortsette å etterstrebe perfeksjon, kommer du til å slite deg helt ut. Prøv å finne hva du synes er "godt nok", og øv deg på å kjenne deg tilfreds med det.
Hvis det er slik at du sammenlikner deg med andre, er jo dette noe vi ofte sier at en "ikke bør". Men samtidig kan det også være nyttig av og til å la seg inspirere av andres prestasjoner. Hva er det som gjør at de får det til? Noe som kan kjennetegne folk som virkelig er dyktige på sine felt, er at de er gode på å nedprioritere en del andre ting. I tillegg er de gode på å ta pauser fra det de driver med.
Det er derfor bedre å ta pauser og la hodet få restituere enn å streve etter å bruke all ledig tid effektivt. Det er lov å si nei til ting, og det er lov å ikke alltid være med på det som skjer.
Jeg vet ikke hva du studerer eller hvilke krav som stilles av deg underveis i studieløpet og senere i yrkeslivet. Men akkurat nå blir du antakeligvis målt på hvor gode karakterer du får, og du innretter deg derfor etter dette. Er det mulig å se litt lenger fram i tid og undersøke hva slags egenskaper og ferdigheter som du kan ha nytte av i yrkeslivet? Kanskje du faktisk kan ta med deg erfaringer som ikke utelukkende trenger å være positive?
Ikke glem å ha fokus på det du får til, løft frem det som er positivt og som du kan glede deg over. Ved å flytte oppmerksomheten, kan du se bedre det du allerede får til og bekymre deg mindre!
Hvis du vil snakke med en fagperson om dette kan du undersøke samtaletilbudet ved din samskipnad.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Sosionomen og Psykologen