Er det sunt å faste, på hvilken måte?

Takk for spørsmål om stort og spennende tema!

Det er flere deler til dette spørsmålet, og det første jeg vil si er at menneskekroppen er utrolig tilpasningsdyktig. Så lenge vi får i oss nok av de næringsstoffene vi trenger - både mikro og makro - så er det nesten ikke grenser på spisemønstrene som kan fungere for oss. På toppen av det så er det også mye variasjon fra person til person med tanke på genetikk, helsetilstand og livsstruktur som også påvirker hvordan kroppen reagerer på f.eks. en Ramadan faste. Å si noe kategorisk konklusivt om hva som er best er derfor vanskelig, men noe kan jeg si likevel.

Venninnen din har rett i at det kan være sunt å faste. Fasting er blant annet en av de beste måtene å øke insulin sensitivitet hvis man sliter med insulin resistens. Det vil si et kronisk høyt blodsukker fordi det ikke slippes insulin i den graden som er ideelt ved inntak av mat.

Fasting setter også i gang en prosess som heter autofagi hvor celler begynner å spise deler av seg selv, dette kan også være veldig sunt; litt som at kroppen "kvitter seg med søppel" og fornyes, enkelt forklart. Autofagi inntreffer sjeldent før 16 timer med fasting og ofte ikke før nærmere 24 timer, så for denne effekten vil det som regel ikke være nok tid mellom Suhur og Iftar for at denne fordelen av fasting trer til.

Du har selv også rett i at det er viktig å få i seg næring når kroppen trenger det, men sultfølelse er ikke alltid et signal om at kroppen faktisk trenger næring her og nå. Sult er et sammensatt fenomen som forholder seg til kroppens forventning (vaner), flere hormoner/hormonsykluser og følelser, og kan sånn sett være uttrykk for mye forskjellig. Det man kan si er at fasting fort kan medføre høye kortisol nivåer og/eller underernæring hvis det overdrives. Hva som er å overdrive avhenger av hvor flink man er til å få i seg næring i de måltidene man har, om det er suhur og iftar i ramadan eller om det er dagene rundt en fastende dag eller flere fastende dager osv.

Det er jo også et større spørsmål her om hva det vil si at noe er sunt. Ramadan er for mange en sesong som samler familie og venner rundt dette felles foretakende, og som sånn styrker en følelse av tilhørighet, samhold og relasjoner. Å faste er også noe folk har gjort i tusener av år for å finne løsninger på vanskelige problemstillinger hvor de føler seg låst, for å be og tilbedelse, for å uttrykke sorg osv. Opplevelsen av livet i fastende tilstand blir jo litt annerledes enn den man kanskje vanlig er vant til, og det kan hjelpe oss å se situasjoner med nye øyne. Så det er jo også dimensjoner her forbi det rent ernæringsmessige som kan være bidragende til en opplevelse av mening og koherens i årgangen. Det er også en del av et sunt liv.

Dette er jo også noe å snakke om din muslimske venninne med som kanskje kan bidra til bedre forståelse av hverandre og et dypere vennskap? Sånn sett, også et potensielt sunt samtaleemne!