Spørsmål
Hei, Jeg sliter mye i hverdagen. Jeg opplever at jeg bruker mye lengre tid på å forstå og lære nye ting sammenlignet med mine medstudenter. For å bestå et emne må jeg ofte legge inn ti ganger så mye innsats, og jeg ender ofte opp med å bestå på grensen. Det tok meg totalt fem år for å få vitnemål fra videregående skole, og jeg har strøket på så mange eksamener at jeg har mistet tellingen. Jeg snakker flere språk, kommer fra en utenlandsk bakgrunn, men har bodd her nesten hele livet. Så jeg vet ikke om dette kan ha noe med språkvansker å gjøre. Jeg føler meg dum og bekymrer meg for at det vil påvirke min prestasjon når jeg senere skal ut i arbeidslivet. Jeg har merket at det å tilegne meg ny kunnskap eller bare forstå hva faglæreren sier når hen underviser, kan være en lang og krevende prosess. Jeg tror det er noe som feiler meg, for jeg ser ingen andre i samme situasjon. Jeg frykter at disse utfordringene skal gå utover hverdagen min, og jeg lurer på om dere har noen tips til meg.
Rådgiver svarer
Det er veldig lett å forstå at du er sliten av å jobbe så hardt med studiene. Du har tydeligvis en sterk viljestyrke og evne til å tåle ubehagelige situasjoner. Dette sier mye om din karakter! Det er veldig imponerende at du fortsetter å stå på, og det lover godt for fremtidig arbeidsliv.
Du skriver at du har utenlandsk bakgrunn, og kan flere fremmedspråk. Det kan selvfølgelig gjøre at det er tyngre for deg å lese norsk, og medfører at du må bruke ekstra tid på å lese og forstå.
Hvordan studerer du? Har du kjennskap til ulike studieteknikker? Vi lærer alle på ulikt vis - noen lærer best ved å lese selv, andre lærer best ved å høre noen forelese, mens atter andre lærer best i samtale om faget. De fleste lærer nok aller best ved en kombinasjon av egenlesing, forelesninger og kollokvie. Har du variasjon i læringen din? Er du interessert i det du studerer?
Det kan være nyttig å undersøke om det er underliggende årsaker til utfordringene du opplever. Dette kan inkludere språkvansker, dysleksi eller andre læringsutfordringer. Du kan gjerne starte med å snakke med fastlegen din eller med en fagperson på Samskipnaden din om hvordan gå frem for å få en eventuell utredning. Det er ikke sikkert det er noe "galt" med deg, men i og med at du lurer på det, og at du har brukt så mye ekstra tid på studiene synes jeg det kan være lurt om du tar en prat med en fagperson om en mulig utredning.
Til slutt vil jeg også oppfordre deg til å snakke med lærer eller studiekonsulent knytta til studiet ditt om utfordringene du opplever. Kanskje kan du få litt mer hjelp til å klare studiene dine.
Det er iallefall helt sikkert at du er en gutt med en veldig sterk stå-på vilje som kan føre deg langt i livet. Jeg ønsker deg masse lykke til videre!
Vennlig hilsen klinisk sosionom