Spørsmål
Jeg er pårørende til noen som er psykisk syk, og det er det vanskeligste jeg har opplevd. Det har kommet til et punkt hvor hvis jeg vet at denne personen har det vondt, klarer jeg ikke å gjøre annet enn å tenke på det og være lei meg. Jeg får dårlig samvittighet for å ha det bra når jeg vet at vedkommende har det så vondt. Det er imidlertidig nesten ingenting jeg kan gjøre for vedkommende annet enn å si at jeg er her for dem uansett hva, men blir som oftest møtt med at jeg ikke kan gjøre noe for dem. På dette tidpsunktet er jeg helt knust og jeg føler det bare blir verre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ha det bra om ikke vedkommende har det bra. Dette er et stort problem, jeg vet det, men samtidig vil jeg aldri miste medfølelsen til vedkommende. Hva bør jeg gjøre?
Psykolog svarer
Dette høres veldig krevende ut! Det er utrolig vondt å se en du er glad i ha det vanskelig, og det kjennes også ekstra vondt når det kanskje er lite du føler du får bidratt med av hjelp.
Du skriver at det eneste du kan gjøre for vedkommende, er "å være der uansett hva". Det kan kanskje kjennes som lite og ubetydelig for deg, men dersom du ser det fra den andres perspektiv, vil jeg tro at dette er veldig betydningsfullt for den det gjelder. Så fortsett å være tilstede for vedkommende!
Som du også skriver; det å være nær noen som sliter psykisk, kommer med en pris. Du blir lei deg av at den andre har det tungt, og det kan være vanskelig å tenke på noe annet enn denne personen. Jeg tenker allikevel at det er viktig for deg å ha lov til å ha det bra, og gi deg selv noen "fritimer" der det er lov å fokusere på det som er bra i livet ditt, og det som gir deg glede. Det bidrar faktisk til at du opprettholder en god psykisk helse selv! Når du har en god psykisk helse, får du et bedre overskudd til å stå i den krevende posisjonen det er å være pårørende.
Jeg legger ved noen artikler som handler om de dilemmaene du står i. En av artiklene handler om det å ha noen i familien som er psykisk syk. Jeg vet ikke om dette handler om noen i familien din, eller om din pårørende er en venn eller kjæreste, men uansett tenker jeg det kan være fint for deg å lese.
Vil også tipse deg om denne nettsiden for unge pårørende. Her ligger det mye nyttig informasjon.
Dersom du kan snakke med venner eller familie om dette, tenker jeg det er en fin måte å få luftet tankene dine. Det kan bidra til at du føler deg litt mindre alene. Dersom du ikke har noen du kan snakke med dette om i din omgangskrets, og ønsker en mer nøytral samtalepartner, kan du sjekke ut din studentsamskipnad for å se hva som finnes av samtaletilbud der du studerer.
Vennlig hilsen fra psykologen