Spørsmål
Jeg har tunge dager på jobb. Livet føles ensidig, enda de er fylt med litt aktiviteter. Jeg er sliten av rot og kaos i hodet. Jeg vet ikke hvorfor jeg har behov for å skrive dette sånn konkret, men jeg kan kjenne på at jeg ikke er tilstede nok. Jeg klarer meg bedre og bedre på å følge med på ting som skjer rundt meg, men det er som at jeg ikke tenker over at jeg er meg selv? Eller så føles det overveldende at jeg er et eget individ. Det er vel begge deler. Jeg er trist. Har vanskeligheter for å snakke om psyken, og kjenne den igjen. Har så lenge jeg kan huske hatt det vanskelig til tider psykisk. Følelser som sinne vet jeg ikke hvordan jeg skal gjenkjenne, uttrykke eller prate om. Det føles feil, og vondt å stå i. Jeg kjenner meg tryggere, men ikke trygg nok i meg selv, jeg føler meg kanskje litt lite levende ? Prøver å finne riktige ord. Jeg tror jeg ønsker mer generelt i livet enn det som er nå. Fra kjærlighet og type, til vennskap, og kontakt med følelser og egne behov.
Så fint at du skriver litt om hvordan du har det, selv om du er usikker på hva du trenger. Mange kan nok kjenne seg igjen i at livet kan føles litt tomt eller ensidig, selv om man gjør ting og er i aktivitet. Det er ikke alltid det er så lett å sortere følelser når man er litt frakoblet fra seg selv.
Å beskrive hva man kjenner på er en god start. Har du noen i livet ditt som du kan snakke med om hvordan du har det? Det kan være en god venn, et familiemedlem eller en rådgiver i din studentsamskipnad.
Å dele tanker og følelser kan være litt vondt å stå i, men det kan også hjelpe deg med å finne ut av hva det er du ønsker mer av i livet ditt. Jeg er trygg på at det er bedre å dele med noen, enn å bære på tanker og følelser alene. Det trenger du ikke.
Lykke til.
Vennlig hilsen rådgiver