Spørsmål
Har et anstrengt forhold til mat. I utgangspunktet er jeg kresen, jeg liker veldig få typer mat. Mistenker selv ARFID, jeg lærte meg aldri å like "voksenmat". Det hele ble vanskeligere i høst etter at noen utløste brannalarmen i studentbyen og fikk en kjemperegning etter uttrykning. Jeg har utviklet en angst for å lage mat i frykt for å utløse brannalarmen selv, så jeg har ikke lagd meg varmmat i år med unntak av posesupper som jeg lager med vann fra vannkokeren. Disse to kombinert med lav motivasjon har ført til et begrensa kosthold, som regel under 10 forskjellige matvarer i løpet av en uke. Jeg har fått det for meg at jeg kan fikse dette ved å få all næring i sonde - at jeg forbederer en hel dags næring i blender og mater meg selv gjennom et sånt rør fra nesa og ned i magen. Jeg vet at dette er en urealistisk løsning men jeg har blitt besatt av tanken på at jeg kunne hatt et "perfekt" kosthold om jeg fikk en slik sonde, da jeg kunne spist alle tingene jeg trenger men ikke liker.
Psykolog svarer
Det høres strevsomt ut å ha et slikt anstrengt og begrensende forhold til mat. Ved å spise veldig få matvarer, opplever mange at en kjenner på lite energi og overskudd, som igjen kan påvirke hverdagen på en negativ måte. Sondenæring er, som du sier, en urealistisk løsning, men det finnes andre ting en kan gjøre for å utvide eget spisemønster.
I forhold til engstelsen for å utløse brannalarm, kan jeg forstå at dette var en veldig ubehagelig opplevelse. Samtidig er det slik at angst har en tendens til å vokse seg større, dersom en ikke utfordrer den. Dersom du bestemmer deg for å utfordre din egen angst knyttet til dette, vil det antagelig være litt ubehagelig i starten, men angst er ikke farlig, og følelsen går over, når du står i situasjonen. Etter hvert som du har laget mat på kjøkkenet noen ganger, og ser at brannalarmen ikke går, vil du gradvis føle deg tryggere på å lage mat der.
For å lære små barn å spise variert, og venne seg til nye smaker, forsøker en ofte å gi små smakebiter av den samme maten f.eks flere ganger i uka. Etter hvert vil en bli mer vandt til smaken, og etter hvert også like flere og flere ting. Dersom en ønsker å kunne spise mer variert, kan dette være en gradvis måte å utvide matrepertoaret sitt. Metoden fungerer på små barn, og den fungerer på voksne! Vi har også en tendens til å endre smak i løpet av livet; kanskje er det mat du ikke har smakt siden du var barn, som det viser seg at du faktisk kan like nå?
Mange som strever med å få i seg nok mat og/eller har anstrengt forhold til tanker rundt mat og spising, kan ha nytte av å snakke med fastlegen sin.
Det finnes også rådgivingstjeneste for de som har strevsomme tanker knyttet til mat og spising: ROS.
Legger ved en artikkel som er skrevet av en student med problematisk forhold til mat. Håper noe av dette kan være til nytte for deg.
Vennlig hilsen fra psykologen