Hvorfor sørger jeg over å ha mistet behandleren min?

Det høres ut som en krevende periode for deg-  å miste to viktige relasjoner på kort tid gjør noe med en. Selv om dette har vært to profesjonelle relasjoner, så er det jo også i disse relasjonenes natur at om den jobbe de gjør skal fungere, så må relasjonen være god. Det at du faktisk savner dem og det de betydde for deg sier jo noe om at disse relasjonene har vært viktige og at de har tilført det noe i ditt liv. mange som har gått i terapi, særlig over litt tid kan nok kjenne seg igjen i det du beskriver her.

En behandlingsrelasjon blir noen ganger avsluttet for brått, altså før behandlingen er ferdig på grunn av jobbskifte eller andre permisjoner. Hvis man får avsluttet en slik relasjon når behandlingen er ferdig, og en får tid til å forberede og får en god avslutning blir ofte opplevelsen en annen. Nå vet ikke jeg mye om din bakgrunn, men har man hatt utrygge relasjoner tidligere blir en trygg behandlingsrelasjon desto viktigere. Det blir et sted man kan kjenne at det er trygt nok å være og arbeide med å finne trygghet i seg selv.

Det at to gode hjelpere blir borte på kort tid vil jeg tro har litt å si for hverdagen din. Psykolog og fastlege kan i perioder være et viktig sikkerhetsnett for mange. Så det å føle på at man står mer alene når de som kjenner en ikke er der er ikke så rart. 

Sorg er jo en følelse som sier deg at disse relasjonene har vært viktige for deg. Det er kanskje også nyttig bli litt konkret for å finne ut hvorfor disse relasjonene har vært viktige for deg, hva har du lært, hva har kjentes godt. Det er nyttig lærdom å ta med deg til senere når du skal etablere nye relasjoner, kanskje til andre behandlere eller til andre som har en viktig rolle i livet ditt. En psykolog kan av og til bli et bilde på støtte, trygghet og håp om man kjenner at behandlingen hjelper, og det å ta med seg den kloke stemmen til behandleren videre kan være en måte å ta denne terapien med seg videre. 

Vi mennesker sørger over det som er tapt for oss, så det kan være mange ting, som relasjoner, ting og muligheter. Som med en kjærlighetssorg er det viktig å sørge litt, men ikke la det ta helt overhånd. Det å erkjenne at dette har vært gode relasjoner, men fortsette med å gjøre de tingene som er viktige for at du skal ha et godt hverdagsliv.

Jeg synes i all fall at du trenger å være så streng med deg selv for at du føler sånn som du gjør.  Alle følelser kommer av en grunn og hvis vi blir strenge og selvkritiske, vil de vonde følelsene også forsterkes for oss. Hvis du prøver å være litt medfølende og vennlig med deg selv og kanskje trener på å vise litt forståelse for de følelsene du har, er det oftest sånn at de ikke blir like intense.

Som med en kjærlighetssorg vil nok denne sorgen blekne med tiden, men akkurat nå trenger du litt tid til å sørge for å etter hvert gå videre til nye relasjoner.

Lykke til videre,