Spørsmål
Kjæresten sier han ønsker barn. Ikke nå, men om vi hadde hus og jeg var ferdig med å studere, sier han han kunne fått det nå, eller snart. Men jeg klarer ikke å se for meg han som en familiefar, og det skammer jeg meg over å føle, når han sier han vil det og tenker han presenterer et hyggelig bilde. Men han er rotete, glemsom (såpass at jeg kan bli litt redd), reiser masse (både med jobben og ferier - jeg har ikke tall på hvor mange reiser han var på i år). Han har vært på seks hytteturer bare siden nyttår. Vi bor ikke sammen, men han har ingen rutine for måltider, og han har alltid nye og nye prosjekter og gjøremål. Store avgjørelser syns jeg blir for store, han er oppsatt på å bli ferdig, løse ting, stresser, sover dårlig, biter negler, sånn at gleden ved det nye/ fremtidsvalg forsvinner for meg. Han virker for kaotisk til å få barn, på et vis der ikke det meste ansvaret er på meg. Jeg ønsker han føltes mer jordet. Er det er rødt flagg at alt dette kommer opp nå?
Rådgiver svarer
Det å bestemme seg for om man skal få barn, og med hvem man skal få de barna, er kanskje den største avgjørelsen et menneske tar i løpet av et liv. Det du skriver om her tror jeg mange vil kjenne seg igjen i. Det er helt normalt å være usikker på om man kan se for seg å bli foreldre sammen, og siden dere heller ikke er samboere ennå, er det kanskje uansett er et stykke frem i tid før dette eventuelt vil skje. Dere har dermed god tid til å snakke mer sammen om dette.
Du skriver at kjæresten din er kaotisk og rotete, samt at han har et veldig fullt liv med mye reising både privat og i jobbsammenheng. I tillegg skriver du at du er redd for at alt ansvar vil falle på deg om dere velger å få barn sammen. Du skriver også at du skammer deg over at du ikke klarer å forestille deg kjæresten din som familiefar - og kanskje denne skammen gjør det vanskelig for deg å snakke med ham om dine bekymringer? Jeg synes du kan legge bort skamfølelsen, og heller starte en åpen samtale med ham om dine bekymringer knyttet til hvordan han vil bli som far.
Jeg tror mange par kan kjenne seg igjen i det du skriver om. De aller fleste som får barn vil vokse med oppgaven, og selv de mest "umodne gutta" kan bli gode fedre. Jeg vil tippe at kjæresten din tenker han ikke kommer til å fortsette med like mye reising og hytteturer når han eventuelt en dag får barn. Personlighetstrekk kan være vanskeligere å endre på, men kanskje ønsker han å jobbe med seg selv for å bli mindre kaotisk og rotete når han har ansvar for flere enn seg selv.
Jeg anbefaler deg å starte en samtale med ham om bekymringene du har, og tankene dine rundt dette. Kanskje kan en samtale rundt temaet gjøre det klarere for deg hva du kan se for deg fremover, og gjøre det enklere for deg å vite hva du selv ønsker.
Nedenfor finner du noen artikler om kommunikasjon og parforhold som kanskje kan komme til nytte. Lykke til!
Vennlig hilsen klinisk sosionom