Spørsmål
Jeg har i lengre tid følt meg helt utslitt. Kroppen min har sagt stopp på et vis, selv om jeg noen dager fungerer greit på overflaten. Er akkurat som at pusten og pulsen har endret seg. Puster ikke dypt eller normalt, og pulsen føles så svak. Er svak i armene. Har vært mye apatisk. Har ikke hatt matlyst på 2 måneder. Blir svimmel innimellom. Er fortsatt sliten etter en natt med søvn. Sover litt urolig. Har så mye å gjøre på studiet, men har gjort lite denne uka. I dag svarte jeg på ett spørsmål. Er helt død fysisk. Nervesystemet har kortsluttet, selv om jeg hadde det enda verre for en ukes tid siden. Prøvde å gå en tur, men den svake sviende følelsen i hjertet og inn mellom ribbeina gjorde at jeg bare avbrøt. Har hatt mange belastninger den siste tiden, og regner med at kroppen derfor ikke makter mer. Men jeg føler at jeg har det greit psykisk nå, men det fysiske stopper meg. Tror jeg bør snakke med noen, men ikke foreslå å snakke med legevakt, mental helse eller studentsamskipnad.
Lege svarer
Dette høres krevende ut. Det er bra at du tar kontakt her for råd om hvordan du kan gå frem for å få det bedre. Det du beskriver – vedvarende fysisk utmattelse, svekket puls- og pustefølelse, svimmelhet, redusert matlyst, dårlig søvn og en generell følelse av at kroppen har «kortsluttet» – er symptomer som bør tas på alvor. Det er positivt at du opplever at det psykiske er stabilt, men det fysiske funksjonsfallet du beskriver krever en grundig vurdering.
Det er flere mulige årsaker til slike symptomer og dette krever en grundig vurdering. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med din fastlege. Slike symptomer kan ofte være utløst at mange belastninger over lenger tid som gjør at kroppen blir overbelastet og dette gir symptomer på utbrenthet. Slik jeg forstår det så har du tenkte på denne muligheten. Men det er flere somatiske tilstander som også kan gi lignende symptomer og som bør vurderes/utelukkes.
Du skriver at du ikke ønsker kontakt med legevakt, mental helse eller studentsamskipnad nå. Det må respekteres. Likevel vil jeg sterkt anbefale at du tar kontakt med fastlegen din, da jeg tror det ville være bra for deg i denne situasjonen.
Du har god innsikt i egen situasjon, og det er tydelig at du har forsøkt å forstå og håndtere dette selv. Det er en styrke. Samtidig er det viktig å ikke stå alene med slike symptomer. Det er lurt å støtte seg på sine nærmeste i slike situasjoner. Kanskje du har en eller flere som står deg nær (familie, venner, nabo, andre) som kan bidra med god støtte og samtale i den situasjonen du er nå?
Vennlig hilsen
Fastlegen