Spørsmål
Hei Jeg er betatt av en i klassen min som har kjæreste. Jeg vil tydeligvis ha han, når jeg har fortrengt d, kommer d opp etter en stund. Jeg har likt han fra start, var bare ikke like klar over d som nå De startet å date idet vi startet studiet. (Hun går annet studie). Har hørt gjennom en annen at d tok lang tid for han å bli forelsket, at han har sagt d r trygt, men ingen intens kjærlighet med lang framtid. Hun virker veldig forelsket, han mer rolig, likegyldig Vi har en fengende tone sammen, mange oppslukende samtaler. I en situasjon ute på byen var han så opptatt med å vennerklære meg at han såvidt ga oppmerksomhet til den nye kjærestens ankomst. Det er litt urettferdig av han. Kjæresten sa i starten at han snakket om hvor morsom jeg var, hun ville også være morsom. Jeg har håp som jeg kanskje burde gi slipp på, og kanskje ikke. Jeg vil ikke. Burde jeg ta d opp, få avkreftet eller bekreftet? Eller glemme d frem til d evt. blir slutt? Eller glemme d helt? I alle tilfeller: Hvordan?
Psykolog svarer
Dette høres ut som en situasjon med mange ulike følelser!
Som du skriver har du en fasinasjon for denne fyren, og at du kjenner det som at du kanskje burde gi opp, men at det er noe der som gjør at du holder på håpet videre.
Blandede signaler
Du oppfatter at han sender blandede signaler, at han på den ene siden liker deg godt, men at han på den andre siden har kjæreste og er opptatt av å si ifra om at han er opptatt. Vi mennesker blir ofte litt hekta på dem som gir oss blandede signaler. Når noen oppleves litt uoppnåelige, men av og til gir oss hint om at det kan være en sjanse blir vi jo mer interessert. Hadde du være like interessert om han var singel?
Vente og håpe eller vente og se?
Det høres jo ut som du har samlet "bevis" for at forholdet han er i ikke er så bra, og at det gir deg litt større mulighet? Hva som skjer framover med ham og kjæresten er jo opp til dem. Spørsmålet du må stille deg er jo om du vil bruke tiden din til å vente og håpe, eller om du bare venter og ser? det siste alternativet gir deg i allefall litt mer mulighet for å leve ditt liv og være åpen for å møte andre som du kan bli interessert i.
Livet ditt skal jo også gå videre. Om du er tilgjengelig og interessert hvis og når han blir singel er jo ikke sikkert, men da vil jo det mest sannsynlig være helt okei for deg.
Ikke tenke på det?
Det å prøve å fortrenge det og absolutt ikke tenke på det er jo noe som ikke virker så godt. Ting vi prøver å ikke tenke på vil som oftest komme tilbake i tankene våre. Det vil nok fungere bedre å la tankene komme og så la dem gå igjen uten at du trenger å gjøre så mye med dem. Litt mer; oi der tenkte jeg på ham igjen, jaja. Det kan være en måte som kan fungere om du skal venne deg av med å tenke så mye på ham. Som det er nå er det kanskje en del spennende tankeeksperimenter du kan holde på med å tenke på også? Som hva føler han egentlig og det å prøve å tolke ting som blir sagt og gjort?
Bli bedre kjent?
Noen ganger kan det faktisk hjelpe å bli enda bedre kjent med vedkommende, dette fordi noe av mystikken forsvinner og de da kan avsløre sider av seg som vi ikke syns er så tiltrekkende. Hvis du skal høre på hva han har sagt så har han jo vært tydelig på at du er i vennesonen og at han setter pris på å ha deg der.
Uansett vil det å fylle ditt liv med det som du er interessert i, og som gir deg et godt liv være det som gjør deg mest tiltrekkende for de som passer godt sammen med deg, hvem enn det skulle være.
Her er en lenke til et spørsmål vi har svart på tidligere om hva man bør gjøre om man er forelsket i en som har kjæreste. Her finner du mange gode spørsmål å stille seg selv i en slik situasjon. Det gjør du også i dette svaret til en som vil slutte å være forelsket i bestevennen sin.
Lykke til videre!
Hilsen Psykologen