Spørsmål
Hei, Tar kontakt fordi jeg nå har begeret rent over og jeg innser at jeg ikke klarer dette alene. Mulig jeg burde kontakte psykologen på mitt lærested, men vil høre med dere om jeg har noe der å gjøre. Mista en av mine nærmeste som tenåring. Etter det har jeg blitt veldig redd for å bli forlatt. Det har gjort så jeg niholder på de jeg er glad i, uansett om de er bra for meg, eller ikke. Hatt endel psykiske plager. Dette igjen har ført til at jeg har vært i et forhold hvor jeg har fått kjørt psyken min. Selvbildet mitt er svekket betraktelig, selv om jeg vet jeg er sterk som en okse. Det har vært alt fra kronisk utroskap, straffmetode ghosting, tvang ( krever hjelp, men gir aldri tilbake), jeg har blitt sendt på rommet, rus og daglig nedverdigelse og overtramp, gaslighting, manipulasjon og projisering. Det er slutt og jeg vet jeg lyver til meg selv når jeg sier jeg ikke går tilbake. Går på medisiner, men jeg kommer meg ikke ut! Kan dere vurdere om jeg skal ta kontakt?
Fagperson svarer
Ut fra hva du forteller, støtter jeg det fullt ut å oppsøke hjelp. Det kan være lurt å kontakte ditt lærested, der kan de vurdere om det er rett sted for deg å motta behandling, eller om du bør henvises til offentlig psykisk helsevern (DPS). Fastlegen din kan også henvise deg til DPS (Distrikt psykiatrisk senter).
Trist å høre at du har opplevd så mye smerte og krenkelse fra en du er knyttet til. Samtidig blir jeg glad for å lese at du beskriver deg selv som "sterk som en okse". Bygg videre på det! Øv deg på å tåle angsten som kommer med å være alene. Bygg opp selvomsorg og selvivaretagelse. Det er du som har størst ansvar for at du skal ha det bra. Hvilke gode ting gjør du for deg selv hver dag? Hva gjør deg glad? Hva gjør deg ivrig og interessert? Er du god mot deg selv? Hvordan er din selvdialog? Er du støttende? Kan du heie på deg selv? Hvilke mennesker velger du å ha nære deg?
Jeg håper du vil klare å kjenne dine behov og følelser, og lære deg å sette grenser, når andre behandler deg på måter som gir deg ubehag, smerte, gjør deg trist og at du kjenner deg ydmyket. Forsøk å ikke la andre få lov til å behandle deg slik! Finn fram oksen i deg! Du er verdifull!
Lykke til!
Vennlig hilsen Psykologen