Spørsmål
Hvorfor føler jeg meg forelsket i meg selv noen ganger? på en ubehgaelig egoistisk måte? som om jeg kan ha et hengende bilde av meg selv i stuen og bare se på det som om jeg er en konge som eier verden? Hater det, fordi jeg har ikke så bra selvbilde sånn egentlig. Så kan man være forelsket i seg selv på en rar måte som ikke føles bra? som om jeg eier verden på en måte, på en sånn diktator måte.
Kvinne (26)
Psykolog svarer
Hei
Takk for at du stiller dette spørsmål, et spørsmål jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i, men som man ikke snakker nok om.
Gjennom hele livet, men særlig i 20 årene, blir vi kjent med oss selv. Vi får et klarere forhold til verdier og en tydeligere personlighet. Det som også er vanlig er å finne det man faktisk liker ved seg selv. Målet med sin egen «oppdagelsesreise» er å akseptere seg selv slik man er, både det man liker og ikke. Å kunne være trygg i seg, ha selvhumor, respekt for seg selv og å være åpen for at man kan endres er veldig sunt og et fantastisk utgangspunkt for å håndtere livets utfordringer. Målet er ikke å være perfekt, men å være sin egen venn og trygghet på reisen. Dette betyr også å tillate seg å elske seg selv.
Du beskriver en velkjent dualitet vi kan kjenne på, altså en tilstand der vi kan føle på to motstridende følelser samtidig. Det er ingenting i veien med å føle at man er forelsket i seg selv, glad i den man er og å ha høye håp til hva man kan oppnå. Samtidig kan man også ha en følelse av at man ikke liker en, eller, som du beskriver, at du ikke liker den følelsen av å like deg selv.
Min viktigste anbefaling til deg er først og fremst å akseptere den du er, og det du føler om deg selv. Det å unngå, late som noe annet eller arbeide mot egne følelser leder ofte til mer smerte og kan lett skape en negativ spiral. Det først når man aksepterer det man føler at man kan gjøre noe med det. Å akseptere er å ikke jobbe mot det, men å tillate det å eksistere, uten å måtte handle på alt vi kjenner. Videre oppfordrer jeg deg å kjenne etter, hva ved deg er det du setter pris på. Kanskje det er noen evner du kan utnytte og gjennom det også føle en større mening med hverdagen og livet. Kanskje det er utseende du setter pris på, som gjør at du kan stå stødig i hvordan du ser ut, og at dette kan være noe du kan sette pris på.
Det høres også ut som om du kan ha negative tanker om deg selv. Jeg vil anbefale deg å kjenne litt etter hva du har behov for. Ofte er vi strengere med oss enn noen andre, uten at det hjelper oss fremover i livet. Spør deg selv hva har du behov for nå og hva kan du gjøre i hverdagen for å komme så nært som mulig å oppfylle det behovet. Forsøk å praktiser selvomsorg, med små aktiviteter hver dag som gir deg glede.
Å snakke med noen av de flinke samtaleterapeutene eller psykologene i din studentsamskipnad kan også være noe du kan vurdere, for hjelp til selvivaretagelse og støtte. I tillegg finnes det en app som heter MOT som kan hjelpe deg å jobbe med selvfølelsen.
Vennlig hilsen fra psykologen
Jeg tror du kan ha nytte av: