Spørsmål
Hei, Jeg har en venn som er ganske dårlig til å holde avtaler, og dette har pågått i mange år. Jeg opplever at intensjonene hans er gode, men at problemet handler om planlegging. Uansett har det skjedd så mange ganger nå at når jeg avtaler noe med ham, tenker jeg: "Vi får se om han dukker opp, eller om det krasjer med noe annet når dagen kommer." Jeg har foreslått at dette kan løses ved å bruke en kalender. Vennen min har studert psykologi, så jeg tenker at han burde ha verktøyene til å gjøre endringer i egen hverdag. Når han likevel ikke gjør det, og fortsetter å bryte avtaler år etter år, opplever jeg det som frustrerende og noe krevende for vennskapet vårt. Handler dette om ulike samvittighetsstiler, der jeg opplever det som frustrerende og sårende når noen ikke holder avtaler, mens han ikke ser på avtaler som like forpliktende? Eller finnes det et mer objektivt grunnlag for at det å holde avtaler faktisk er noe man bør gjøre? Hvis det siste er tilfellet: Hva skal jeg gjøre?
Sosionom svarer
Dette var et godt spørsmål synes jeg. Du peker på et problem som som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.
Jeg synes at man kan, på et ganske objektivt grunnlag, si at det å stadig bryte avtaler eller komme for sent ikke er greit. Dette fordi det bryter med gjensidighet, tillit og respekt som er viktige elementer et godt vennskap bør være bygget på.
Det er støtte for dette blant annet i gjengjeldelsesregelen fra Bibelen (det gyldne prinsipp): "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem". Videre handler Emmanuel Kants kategoriske imperativ også på samme måte om moralsk forpliktelse: "Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at det skal bli en allmenn lov". (Maksime betyr en grunnsetning individet handler etter). Så er det selvsagt slik at ingen klarer å til en hver tid gjøre alt "riktig", men det er noe vi bør strekke oss etter og prøve å rette opp i feil vi gjør.
Så hva kan du gjøre med dette? Du har kanskje prøvd å ta dette opp med din venn tidligere, men jeg synes du skal prøve en gang til.
Forberedelse: Sett deg gjerne ned å tenk igjennom og eventuelt skrive ned hva som er viktig for deg å si, slik at du er godt forberedt.
Utforskende holdning: prøve å innta en åpen og nysgjerrig holdning når du spør hva det er som gjør at han stadig avlyser eller kommer for sent? Noen mennesker sliter jo oppriktig med tidsfølelsen sin, eller strever med noe annet som påvirker dette. Du kan også prøve å få han til å reflektere over hvordan han ville oppleve at du stadig gjorde det samme mot han.
Jeg-budskap: Vær ærlig på hva det gjør med deg å stadig bli utsatt for disse avvisningene. At du føler deg såret og lite verdt. At det er viktig for deg at en avtaler respekteres, og at det sliter på vennskapet når dette stadig skjer. Jeg legger ved artikkelen "Bli en mester på kommunikasjon" som tar for seg gode samtaleteknikker.
Det kan godt være at din venn har en annen "samvittighetsstil" enn deg. Jeg tror det er viktig at du formidler at det er viktig for deg at en avtale er forpliktende og ikke bare "vi prøver å få til noe". Snakk om hvordan dere kan kommunisere rundt det å lage avtaler med en felles forståelse for hva avtalen faktisk forplikter til. Si at du har behov for tydelighet rundt dette.
Jeg håper dere får en god samtale om dette, og at dere finner en felles forståelse som gjør vennskapet lettere og tryggere for dere begge.
Hilsen klinisk sosionom