Spørsmål
Er sjalu på venninnen til kjæresten min. Jeg liker, ser opp til, tom. idylliserer henne- sprudlende, snill, varm, flink til å snakke om følelser, selvsikker, osv. En type jeg gjerne vil være venn med, men også føler meg underlegen- at de gode kvalitetene jeg har, har hun, og mer. Tror hun har vennskapelige intensjoner med kjæresten min. Men jeg forstår meg ikke på hvordan hun er med gutter- da hun hadde kjæreste, dro hun på en ukes lang ferie med en annen fyr. Hun gjør sånt ofte (en venneferie med en fyr ble starten på forholdet med eksen). Nå er hun singel, og mer truende for meg enn før. Hun sender kjæresten min lange voice- meldinger om følelsesmessige vansker, inviterte han på middag med moren hennes, hun og moren lånte leiligheten hans flere netter i en annen by, hun tekster han nesten daglig. Sov i sommer i telt med ham, uten å forsikre seg om det var ok for meg.Jeg forstår meg ikke på standarden for guttekontakt?Andre grenser enn mine, føles ufølsomt.
Sosionom svarer
Dette høres veldig vanskelig ut. Jeg forstår godt at du sliter med å finne ut hvordan du skal forholde deg til denne situasjonen. Jeg tror du må snakke med kjæresten din om hvordan dette oppleves for deg. Venninnen hans er singel, og har sånn sett ingen andre å ta hensyn til enn seg selv. For kjæresten din er situasjonen annerledes - han må snakke med deg om hvordan du opplever dette, og hva som er greit for deg.
Det høres ut som at du ikke er komfortabel med hvor nært vennskap disse to har, og at du skulle ønske hun kunne ha litt mer avstand til kjæresten din. Det er lett å forstå at du blir sjalu og usikker på hennes intensjoner ut fra det du beskriver. Det finnes ingen fasit på hva som er rett og galt med vennskapelig kontakt på tvers av kjønn, og hvert enkelt kjærestepar må sammen finne ut av hvordan de ønsker å ha det.
Det høres ut som at du ikke er bekvem med situasjonen slik den er nå, og jeg anbefaler deg å ta en prat med kjæresten din om hvordan du ønsker å ha det fremover. Et kjæresteforhold skal være likeverdig og komfortabelt for begge parter. Derfor anbefaler jeg deg å snakke med kjæresten din om hvordan du har det, og finne ut av hvordan dere kan gjøre det fremover. Det er viktig at du kjenner etter hvor dine grenser går, og snakke med ham om dette. Han bør respektere grensene dine og ta hensyn til dine følelser også.
Hvis det blir veldig vanskelig for dere å snakke sammen om dette, så kan dere undersøke samtaletilbudet ved din samskipnad. Flere steder er det mulig å få parsamtaler.
Lykke til!
Vennlig hilsen klinisk sosionom