Spørsmål
Hei! Jeg sliter med å tilpasse meg omgivelsene mine og føler meg ensom. Jeg går siste året på BA og har gruet meg noe fælt. Det allerførste er at det er siste året med venner og bekjente jeg har fått kommet i kontakt med, men nå er vi spred ut på forskjellige studier (vi er på breddeåret). I tillegg kommer vi til å gå forskjellige veier etter sommeren. Noen tar nok MA og flytter, andre blir kanskje her, mens andre flytter hjem igjen - og det skremmer meg, fordi jeg vil ikke bli etterlatt når jeg tenker å utsette BA for å forbedre karakterer til evt. MA. Utenom studievenner og om avsluttningen på BA har jeg opplevd noe som jeg mener egt er traumatisk (vet ikke hva dere tenker). Siden jeg begynte å studere har jeg opplevd 3 dødsfall i nærfamilie, da først besteforeldrene mine og siste som var faren min. Det er tungt å gå igjennom dagene uten dem, speiselt faren min som var mennesket jeg hadde nærmest. Jeg føler meg uvel, ustabil og føler jeg begynner å bli deprimert. Hva skal jeg gjøre?
Samtaleterapeut svarer
Det du beskriver forstår jeg er veldig tungt, og følelsene dine gir mening. Du står midt i en livsfase som i seg selv kan være krevende, og så har du i tillegg måttet bære på store tap og frykten for å bli stående igjen alene. Det er ikke rart at du kjenner på utrygghet, sorg, og uro, det er menneskelig og forståelig.
La meg prøve å bryte dette litt ned, og gi noen konkrete forslag til veien videre.
Tap og sorg
Å miste tre nære familiemedlemmer, spesielt faren din, mens du studerer, er en stor belastning. Det er helt forståelig at du opplever dette som traumatisk. Sorg etter et slikt tap påvirker både kroppen, tankene og følelsene, og det kan gjøre det vanskelig å fungere normalt i hverdagen, spesielt når du samtidig prøver å studere, være sosial og planlegge fremtiden.
Følelse av ensomhet og å bli «etterlatt»
Du beskriver en frykt for å bli stående igjen alene når studiet nærmer seg slutten, og det er noe veldig mange studenter kjenner på, spesielt i det siste året. Når studievenner går hver sin vei, kan det føles som å miste et hjem eller en trygghet.
Det du forteller viser at det er viktig for deg å høre til, og at du bryr deg om å ha nære vennskap. Det er en fin egenskap, selv om det kan gjøre vondt akkurat nå.
Hva kan du gjøre nå?
- Snakk med noen profesjonelle, for eksempel kan du få hjelp og støtte i samtaletilbudet ved din samskipnad.
- Vurder å snakke med en veileder på studiet om muligheten for tilrettelegging, hvis du vurderer å utsette BA for å forbedre karakterer.
- Ta kontakt med én venn du stoler på og del litt av det du opplever.
- Vær snill mot deg selv. Du trenger ikke prestere nå, små rutiner og kontakt med mennesker kan gi stabilitet og trygghet i hverdagen.
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten