Spørsmål
Jeg har flyttet til en ny by sammen med kjæresten og ingen av oss kjenner noen her. Han sluttet å delta underveis i fadderuka fordi det var vanskelig å bli kjent med folk, og han går en linje med nå kun forelesninger. Merker han sliter veldig nå i starten med motivasjon, hva kan jeg gjøre som kjæreste eller få han til å gjøre sånn at ting blir bedre?
Sosionom svarer
Takk for at du deler dette – det høres ut som en situasjon som kan være både krevende og litt sår for dere begge. 💙
Det er helt naturlig å kjenne på både usikkerhet og lav motivasjon ved studiestart i ny by – spesielt når en ikke kjenner noen fra før. Mange opplever dette, ogfor noen kan det kjennes skamfullt dersom en tenker at alle andre får til den nye tilværelsen.
Som kjæreste kan du gjøre mye bare ved å være en støttende og trygg person. Det viktigste er å møte ham med forståelse og tålmodighet – å minne ham på at det tar tid å bygge nettverk, samt at det er lov å synes det er vanskelig og overveldende med mye nytt.
Her er noen forslag til ting dere kan prøve sammen:
-
Utforsk byen: Finn små aktiviteter dere kan gjøre som gir glede og struktur i hverdagen. Å bli kjent kan gjøre at byen føles mer som et “hjem”.
-
Lavterskel sosiale arenaer: Det finnes mange studentforeninger, idrettsgrupper eller hobbyklubber der en kan møte folk på en mer uformell måte enn under fadderuka. Kanskje dere kan gå sammen første gang? Oversikt over ulike studentforeninger finner du her.
-
Rutiner og struktur: Motivasjonen kan styrkes av å ha små, overkommelige mål i hverdagen – som å lese litt hver dag, eller delta på en forelesning med et klart fokus.
-
Snakk med andre studenter: Oppmøte i forelesning kan brukes som en mulighet til småprat – for eksempel å si hei til den man sitter ved siden av. Små steg kan etter hvert bli større.
-
Søk støtte: Om du merker at han virkelig strever over tid, kan det være fint å oppmuntre ham til å ta kontakt med studentrådgivning på studiestedet eller Helsetjenesten i SiO. Mange finner det godt å snakke med noen utenfor forholdet også.
Det viktigste du kan gjøre, er å minne ham på at han ikke er alene om å føle det slik, og at det er lov å bruke tid på å finne sin plass. Bare det at du bryr deg og ønsker å støtte ham, betyr mer enn du kanskje tror.
Håper dette kan hjelpe deg og din kjæreste litt på veien, lykke til!
Vennlig hilsen
Sosionomen