Spørsmål
Hei. Jeg er på siste semesteret på studiet mitt, og vet ikke hva jeg vil videre. Karakterene mine er ikke gode nok for de beste skolene, og har hørt at det er vanskelig å få en jobb som betaler godt innenfor dette fagfeltet uten en relevant master. Søknadsfrister går ut snart, og har ikke motivasjon til å utføre div tester som kreves for å søke, vet som sagt ikke om jeg kommer inn. Føler meg utbrent, og vet ikke om jeg vil jobbe med det jeg studerer engang. Synes de fleste fagene vi har er kjedelige, og synes det er tungt å måtte ta opp tidligere fag for å forbedre karakterene mine. Samtidig føler jeg at jeg faller bakpå om jeg ikke begynner på en master. Sliter veldig med motivasjon og livsglede for tiden, sover som regel til sent på dag om jeg ikke har noe jeg må gjøre. Føler meg ensom, og har egentlig ingen å snakke med, vil ikke skuffe foreldrene mine, og føler meg litt patetisk som ikke bare klarer å ta meg sammen. Jeg har egentlig ikke noe spørsmål, trengte bare å dele med noen.
Psykolog og karriereveileder svarer
Fra karrierveileder:
Hei du, Det høres ut som du har stått i mye over tid. Du har jobbet deg gjennom studiet selv om motivasjonen har vært lav og enkelte fag ikke har vekket interessen din. Samtidig bærer du på forventninger om hva du «bør» gjøre videre, både fra deg selv og fra foreldrene dine. Det er forståelig at dette kjennes tungt. Det fine er at du nå setter ord på det og deler tankene dine. Det kan være et viktig første steg mot å finne ut hva du faktisk trenger nå, og hva du ønsker å bruke tiden og energien din på i livet og i karrieren.
Når det gjelder veien videre, finnes det flere muligheter. Kanskje vil du ta mer utdanning, kanskje vil du prøve deg i arbeidslivet, eller kanskje trenger du å utforske noe helt annet. For å finne ut hva som er riktig for deg, kan det være nyttig å samle informasjon og bli kjent med alternativene.
Du nevner at du har hørt at man «må» ha mastergrad for å få godt betalte jobber innenfor fagfeltet ditt, men at du samtidig er usikker på om du egentlig vil jobbe i det feltet. Det er viktig å vite at en mastergrad ikke er et krav for alle spennende jobber. Mange arbeidsgivere søker kandidater med bachelorgrad, og mange er åpne for ulike fagbakgrunner. Det betyr at du kan ha flere muligheter enn det kanskje føles som akkurat nå.
Råd fra karriereveileder:
Hvis du ønsker å utforske hva som kan passe for deg, kan det være fint å snakke med noen som kan hjelpe deg å sortere tanker og alternativer. Du kan ta kontakt med karriereveiledningstilbudet ved studiestedet ditt, i fylkeskommunen, eller bruke den digitale tjenesten karriereveiledning.no
Fra psykologen:
Jeg er glad for at du deler med oss i Studenter spør (og andre unge som er i akkurat samme situasjon som leser det du har skrevet inn). Å dele med andre kjennes som oftest lindrene. Jeg tenker at der du er i livet nå, er det mye du skal finne ut av. Det er krevende og vekker sterke følelser, som frykt for å mislykkes, skyldfølelse ovenfor foreldre, overveldelse av alle valg du har med mer. Jeg vil gjerne gi deg noen råd på veien:
1. Ensomhet: Når vi har det vanskelig i livet (det har vi alle til tider), hjelper det å ikke kjenne seg alene. Hva kan du gjøre for å kjenne deg mindre ensom? Er det noen potensielle personer du har i livet nå, som du kan forsøke å bli bedre kjent med, åpne deg? Når vi er sårbare med andre, vil gjerne vennskapet bli "dypere" og det blir letter for den andre å dele noe av den den personen strever med. Kanskje trenger du nye venner - hva med å sjekke ut en studentforening, der kan du drive med en aktivitet du liker og bli kjent med nye mennesker og utvikle nye vennskap? Eller har du en venn du har sklidd litt i fra, som kanskje ville sette pris på at du tok kontakt igjen?
2. Hvordan møter du deg selv når du har det vanskelig? Å føle seg patetisk er en form for skam, en følelse som gnager og som hindrer deg fra å ta sjanser og utforske hva som betyr noe for akkurat deg. Måten vi snakker til oss selv på, påvirker hvordan vi har det i stor grad. Hva om du forsøker å kjenne på mer aksept for at slik er det akkurat nå for deg? Det er lov å ha en tøff periode. Forsøk å støtte deg selv, slik du ville ha gjort med en venn.
3. Hva trenger akkurat du: Du må forsøke så godt du kan å finne ut av hva du ønsker og trenger. Er det noe du kan gjøre akkurat i dag, som vil gjøre at du får det litt bedre eller kjenner på litt glede/iver? Foreldres ønsker og forhåpninger kommer ut av kjærlighet for deg, men det er du som skal leve ditt liv. Du må velge ut i fra hvordan du kjenner deg selv.
4. Pause? Det er lov å ta en pause fra studiene og starte opp igjen, når motivasjonen forhåpentligvis har blitt sterkere. Det finnes ingen fasit.
Ønsker deg lykke til, håper du vil finne mening og kjenne at du tilhører og er mindre ensom <3
Vennlig hilsen fra kariereveileder og psykologen