Vi liker å snakke om oss selv
Det er ingen hemmelighet at folk flest liker å snakke om seg selv. Når vi snakker med venner, familie eller andre, er det imidlertid en uskreven regel at man skal lytte, stille spørsmål og at samtalen på en naturlig måte skal variere mellom hvem som snakker og hvem som lytter. Dette er i og for seg en fin ting, men i perioder hvor man trenger å få snakket ut, kan det føles frustrerende. Ofte er alt man trenger en som faktisk lytter til det som blir sagt, og viser interesse i deg og dine tanker. Man trenger imidlertid ikke en psykolog for å oppnå dette. Fortell en venn, lærer eller familiemedlem at du har behov for å snakke ut om noe.
Klar kommunikasjon på hva du trenger
Mitt tips til hvordan å gå frem er å forberede vedkommende på forhånd. Vær helt ærlig på hva du trenger, så slipper det å være noen tvil. Si at du ønsker å snakke om deg selv en times tid og legg vekt på at du ikke ønsker tips, råd eller historier fra deres egne erfaringer, hvis det er tilfelle. Be dem om å lytte og stille spørsmål, for eksempel "hvorfor tror du at du reagerer slik?" eller "når det skjedde, hva tenkte du da?" På denne måten kan du skape en slik arena, uten å måtte henvende deg til en ekstern person og uten å måtte vente på ledig time. Og kanskje kan dere bytte rolle neste gang, slik at du blir "psykologen" for den andre?