Spørsmål
Hei, jeg føler meg ofte alene, jeg har en tendens til å dytte alle som kommer nære unna, fordi jeg er redd de ikke skal like meg. Jeg tror jeg sakte med sikkert har revet ned min egen selvtillit i den grad at jeg ikke har troa på at noen andre kan like meg, jeg tar meg selv i å ville forlate sosiale situasjoner fordi jeg er redd for at de skal slutte å like meg jo bedre de kjenner meg, dette fører også naturligvis til at jeg sliter med å være meg selv, og fort blir stressa rundt andre. Jeg har nylig fått meg en kjæreste, han har jeg latt se hele meg, og han er veldig snill, men når alt jeg har båret på i snart 8år nå blir kastet på han så skjønner jeg at det blir mye. For ikke så lenge siden kom han imens jeg hadde det han kalte et panikkanfall, jeg var litt usikker, fordi jeg har opplevd slike episoder så lenge jeg kan huske, hyperventilering, svimmelhet og en nummende følelse i ben og armer. Jeg trodde alle opplevde dette, men han sa til meg at dette ikke var slik, hva bør jeg gjøre?
Psykolog svarer
Så vondt det må være å tro at ingen andre kan like deg. Det høres ensomt ut å skyve andre unna, når du egentlig kunne trengt å bli sett og følt deg som en del av et sosialt fellesskap.
Du skriver at du har en tendens til å skyve andre unna, mens kjæresten din har du klart å slippe inn. Så fint at du har gjort dette. Jeg blir nysgjerrig på hvordan du har fått det til. Hva har bidratt til at du klarte å slippe han inn? Er det mulig å bruke noen av dine erfaringer med han i møte med andre mennesker?
Da jeg ikke kjenner deg, er det vanskelig å si om det du opplevde var et panikkanfall eller ikke, men symptomer på panikkanfall kan bl.a være hyperventilering, svimmelhet og en nummen følelse i armer og bein. Når det gjelder panikkanfall, opplever 1 av 4 å få et eller flere panikkanfall i løpet av livet, mens 1 av 20 utvikler panikklidelse (NHI, Norsk helseinformatikk). Med andre ord er det en del variasjon både i forhold til om man opplever slike symptomer i det hele tatt, og i hvilken grad det påvirker livet. Der er vi forskjellig.
Du skriver at du har båret på mye i snart 8 år, noe som sier meg at det kanskje kunne vært godt for deg og snakke med noen om det du har båret på. Følelsen av å være alene, stresset og ha lave tanker om seg selv kan ofte lindres gjennom kontakt med andre. Dette kan være kjæresten din, venner eller familie. Dersom du ønsker å snakke med noen profesjonelle, kan du eventuelt ta kontakt med din studentsamskipnad.
Legger ved noen artikler som handler om hvordan man kan få bedre selvfølelse. Håper noe av dette kan være til hjelp for deg. Lykke til videre.
Vennlig hilsen fra psykologen