Spørsmål
Hei. Jeg har en venninne jeg føler jeg har vokst fra. Vi har vært venner i over 15 år og har vokst opp sammen. Vi har hatt ganske barnslig humor ganske lenge, men de siste årene føler jeg at jeg har vokst fra dette. Hun dveler og på gamle feider med andre mennesker som skjedde for nærmere 10 år siden. Jeg kan virkelig ikke forstå dette og skjønner ikke hvorfor det blir tatt opp så ofte. Jeg føler jeg lever i fortiden når jeg er med hun. Jeg har en dårlig følelse inni meg når jeg går derfra fordi hun tidvis er så negativ. I tillegg ligger det historie mellom oss der hun regelrett mobbet meg for noen år tilbake, noe vi aldri har snakket om. Hun har av og til noen dumme kommentarer om meg, men jeg er ikke sikker på om hun er klar over hva hun sier selv. Jeg er veldig, veldig glad i hun og ønsker henne alt vel i livet, men jeg vet ikke om jeg takler mer. Jeg liker ikke meg selv når jeg tenker slik, men jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med denne situasjonen. Har dere noe tips?
Rådgiver svarer
Takk for at du deler dette. Når et vennskap har vart i over 15 år bærer man på historie, lojalitet og mange minner. Det du beskriver, er noe mange opplever: at man vokser videre i livet, mens enkelte vennskapsrelasjoner blir stående litt stille. Det betyr ikke at noe er galt, eller at du ikke bryr deg. Tvert imot viser det at du tar egne behov og grenser på alvor.
At venninnen din ofte vender tilbake til gamle konflikter kan være slitsomt både for deg og for henne. Spesielt når det skaper en negativ stemning som du kjenner påvirker deg. Kan det være et alternativ å spørre hva som gjør at hun stadig gjenopplever disse hendelsene? Det kan gi et utgangspunkt for å rette fokuset mer fremover, og hjelpe dere begge til å være til stede her og nå.
Du nevner også episoder der du følte deg mobbet, og at det fremdeles kommer kommentarer som sårer deg. Selv om hun kanskje ikke er klar over det, så gjør det noe med deg og det er viktig å ta på alvor. Dersom du har kapasitet, kan det være fint å snakke med henne om hvordan du opplever dette. Ikke for å skape konflikt, men for å åpne for endring. Det er også helt greit hvis du ikke orker en stor samtale på én gang. Kanskje kan du ta det i små deler, og løfte én ting av gangen?
Dine følelser er gyldige, og det går an å være glad i venninnen din samtidig som du kjenner at du ikke ønsker å ha det slik lenger. Begge deler kan være sant samtidig.
Mitt beste tips er derfor å kommunisere med venninnen din om hvordan du har det, og sammen utforske hvordan vennskapet deres skal se ut fremover.
Ønsker deg masse lykke til.
Vennlig hilsen rådgiver