Spørsmål
Går på en skole. Er noen elev som kanskje har psykisk utviklingshemmet. Jeg ble ofte sliten å være med den person. Hen prater ofte om samme ting. Som «jeg har vondt i magen», «er dårlig pga halsen» igjen og igjen, liksom hun klage over små ting. Føler det er energitappende for meg å bry meg. Jeg er lett irritert når jeg er med dem. Virke slik hen liker meg veldig godt. Jeg prøver å minne på meg selv at det er ikke dems feil at hen er sånn og at jeg er den som skal ha ansvar for min egne følelser. Men føler at noen av min venner liker godt å være med henne, jeg kan ikke skjønne hvordan hun klare å trives med hen, og at jeg føler meg som en dårlig menneske. En som forteller at hen sliter med å åpne seg andre steder, men hen er trygge med oss. Hvordan kan jeg håndtere det?
Studentrådgiver svarer
Takk for at du deler tankene dine. Det krever mot å være ærlig om noe som føles vanskelig. Det er helt normalt å kjenne seg sliten eller irritert i møte med mennesker som har andre behov eller uttrykksmåter enn oss selv, spesielt når man føler at man må være tilgjengelig og oppmerksom hele tiden.
Det høres ut som du prøver å være en god venn og samtidig ta vare på deg selv, og det er en viktig balanse. Det er ikke galt å kjenne på egne grenser, faktisk er det sunt. Samtidig er det fint at du minner deg selv på at personen kanskje ikke har kontroll over hvordan hen uttrykker seg, og at du ønsker å møte hen med forståelse.
Når noen gjentar bekymringer eller klager over små ting, kan det være et uttrykk for utrygghet, behov for bekreftelse, eller en måte å regulere egne følelser på. For deg kan det oppleves som energitappende, men for hen kan det være en måte å føle seg trygg og sett.
Å være bevisst på egne reaksjoner, som du beskriver i spørsmålet, er et tegn på modenhet og omtanke. Det gir deg mulighet til å finne måter å ta vare på deg selv samtidig som du viser forståelse for den andre.
Du nevner at hen føler seg trygg med dere, det er et stort kompliment til deg og vennene dine. Kanskje du kan finne måter å være til stede som føles mer overkommelig for deg? For eksempel å sette små grenser, ta pauser når du trenger det, eller snakke med vennene dine om hvordan dere kan støtte hverandre.
Du er ikke et dårlig menneske fordi du kjenner på frustrasjon. Du er et menneske som prøver å takle en vanskelig situasjon med omtanke. Det er lov å ha blandede følelser. Det viktigste er at du tar vare på deg selv samtidig som du viser respekt for andre.
Hvis du ønsker det, kan det også være nyttig å snakke med en rådgiver på skolen om hvordan du kan håndtere dette på en god måte. Sjekk ut tilbudene hos de forskjellige studentsamskipnadene og se hva som eventuelt kan passe for deg.
Det er ikke alltid lett å stå i slike situasjoner, men det at du tenker over dette viser at du bryr deg. Det er en god egenskap.
Vennlig hilsen fra Studentrådgiver