Spørsmål
vet ikke helt hva jeg spør om her, men kjenner det begynne å klikke fullstendig for meg siden jeg fortsatt er jomfru og ikke har noen venner. Grunnen til dette er fordi jeg fortsatt er litt overvektig (trent i ca. 3-4 så har gått ned), men ser allerede jeg har masse løs hud som jeg må få fjernet kirurgisk før jeg har sex. Jeg føler at jeg ikke kan vinne uansett hva jeg gjør, for uansett om jeg fjerner løs huden så blir strekkmerkene og arr å være der, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få venner i en alder av 26 når jeg har få sosiale antenner igjen siden jeg aldri er sosial, og jeg føler det blir en ond sirkel siden ingen vil være venn med noen som gir sånne ''off wibes'' , og dette fikk jeg da bekreftet for 1 år da jeg var dum nok og sa jeg var jomfru til en random drittunge (aldri sakt til noen før) i kollektivet og jeg hørte han snakket dritt om meg neste dag, noe jeg hater å innrømme såret følelsene mine veldig, og har noen ganger holdt meg våken om nettene.
Rådgivere svarer
Vi må ikke alltid ha et spørsmål vi trenger svar på, noen ganger kan det være godt å bare få luftet tankene litt. Du snakker om opplevelser og følelser som er såre og vonde, og jeg synes du er modig som forteller om det. Jeg håper det er i orden for deg at jeg lufter noen tanker tilbake:
Først og fremst ønsker jeg å fortelle deg at du har vært uheldig med de menneskene du har møtt og valgt å dele dette med. Folk flest ønsker ikke møte sårbarhet med sladder. Ikke la dette stoppe deg fra å åpne deg for mennesker i livet, kanskje møter du noen som kjenner på noe av det samme som deg?
Det finnes tall for snittalderen for å debutere seksuelt, men husk på at statistikk og tall ikke definerer det normale, men det gjennomsnittlige. Det vanlige/normale er å vente med å ha samleie til du er med en person du er trygg på, og der du føler deg vel i din egen kropp og i din egen seksualitet. Det aller viktigste er at du kjenner på hva som er riktig for deg, og tenk så fint å ha en trygg førstegangsopplevelse? Det tror jeg er mye viktigere enn at det skjer i en viss alder.
Jeg forstår det som at du grubler mye på tanker og usikkerhet rundt egen kropp, og jeg synes det viktigste her er hvordan du snakker til og om deg selv. Strekkmerker og løs hud er helt vanlig, og mest sannsynlig vil partneren din 1) ha egne strekkmerker og 2) ha sine egne usikkerheter. Det er ikke bare én kroppstype som har sex, og vi har ikke sex med perfekte mennesker, men med partnere [kort- eller langvarige] som alle er hele mennesker. Ingen bryr seg om kropp like mye som vi tror, og om de gjør det; er de den rette å ta med seg til sengs? Du er ikke noe som må "fikses og strammes opp" for at noen skal tenke at du er verdt det, og du skal finne noen som er verdt seksualiteten din. (Jeg vedlegger en artikkel som en student har skrevet om hvordan å få en god relasjon til seg selv, se gjerne på den).
Å bli trygg og glad i egen kropp krever masse øving, som det meste annet i livet. Da er det viktig at vi gjør det ut av kjærlighet, og ikke som straff: vi må snakke pent til og om oss selv. Dette gjelder både på treningsstudioet, foran speilet og i senga. Å delta på en gruppetime, gi oss selv et daglig kompliment i speilet, eller masturbere og gi kroppen vår nytelse på egenhånd kan være fantastiske verktøy på veien mot litt mer selvkjærlighet.
Du skriver om utfordringer du føler på knyttet til kropp, sosiale relasjoner og seksualitet. Jeg håper dette svarte på noe av det du grubler på, og vil samtidig nevne at du kan booke en time for å snakke med noen om dette om du trenger. Sjekk ut samtaletilbudet ved sin studentsamskipnad.
Til sist vil jeg nevne at selv om det kan kreve en del mot og innsats, så er det absolutt ikke for sent å få venner! Jeg vedlegger tre artikler jeg anbefaler deg å se på.
Vennlig hilsen
Rådgiveren