Spørsmål
Jeg har alltid hatt en tendens til å forelske meg i kvinner som er langt eldre enn meg. Det er alltid kvinner i en posisjon over meg, slik som lærere, sjefer og leger. Tiden jeg kan bruke på å fantasere om den aktuelle kvinnen jeg er forelsket i er helt ubegrenset. Det gir meg gode følelser som jeg ikke vil miste, selv om jeg vet at jeg aldri kan bli sammen med henne. Jeg bruker mye tid på å se på bilder av henne. Jeg føler en slags avhengighet mot det. Jeg må liksom se henne - blikket, øynene, håret, smilet - minst én gang daglig, selv om det kun er gjennom en skjerm. Jeg vil egentlig bare ha trygghet og stabilitet. Noen som kan gi meg en varm armkrok for meg å lene meg i, eller krype inntil om natten. Noen jeg kan snakke med om alt fra A til Å, enten det handler om de innerste, mest sårbare følelser eller den siste episoden av Debatten på NRK. Jeg lurer kanskje mest på hvor normalt dette egentlig er? Burde jeg snakke med en profesjonell?
Fagperson svarer
Hei
Så fint at du skriver til oss 😊
Det å tiltrekkes av eldre med autoritet er noe jeg tror at flere kan kjenne seg igjen i. Det å ha en posisjon og status er noe vi ofte beundrer, og høyere alder er for mange forbundet med ansvarlighet, trygghet, noen som vet hva de vil, kan ivareta eller gi omsorg. Kanskje kjenner vi særlig på det i perioder i livet hvor vi ønsker eller savner det å føle oss litt mer ivaretatt og trygg.
Det å fantasere eller tenke på en vi er forelsket i, er ikke i seg selv et problem. Og som du sier gir det også en god følelse. Samtidig beskriver du at du bruker veldig mye tid på dette, at det kjennes ut som en avhengighet etter personen. Men også at du vet at det ikke er noe fremtid med disse personene, selv om du egentlig kunne ønske deg å være i et forhold. Hvor stort problem dette er, kommer nok mest ann på i hvilken grad du opplever det som et problem selv. Er det for eksempel noe som kommer i veien for å oppnå det du egentlig ønsker – et trygt og likeverdig forhold? Hindrer denne forelskelsen deg i å møte andre, eller oppdage interesse, ta sats og gjøre det mulig å møte en mer sannsynlige partnere? Vegrer jeg meg egentlig litt for å treffe andre mer sannsynlige partnere, og at det derfor føles litt tryggere å fantasere om noe om er mer uoppnåelig?
Du beskriver også at det å tenke på personen gir deg en god følelse som du ikke vil gi opp, det å være litt nysgjerrig på denne følelsen, og hvorvidt den det er andre måter å oppnå noe av det samme på, kunne også vært interessant å utforske litt.
Om du tenker mye på dette, og opplever det plagsomt, kan det være fint å ha noen å drøfte dette med. Det kan være noen du har i livet ditt som du stoler på, men din lokale studentskipnad har også ulike samtaletilbud som du finner om du følger denne linken: samtaletilbud ved studentskipnaden
Her kan du komme i kontakt med rådgiver eller helsesykepleier, som har god erfaring med å snakke med studenter om en helt rekke ulike problemstillinger. Kanskje kan dere blir litt klokere sammen? 😊
Hilsen
Psykologen