Spørsmål
Hei, har et veldig irriterende og deprimerende problem. Jeg forelsker meg veldig lett i gutter som «ser» meg. Forelskelsen er ekstremt ubehagelig og obsessive og usunn. Bringer mye stress og funksjonsfall (jeg unngår de jeg er forelsket i). Vil heller ikke ha noe forhold. Dette er et stort problem i min hverdag. Den gutten som «ser» meg kan bare si noe minimalt som han gjør med alle andre. Feks bruke navnet mitt. Blir helt head over heels forelsket. Ikke i personen men måten de behandler meg på. Dette gjør at jeg ikke fungerer i mange relasjoner. Hvordan få dette til å stoppe? Føles ut som tortur
Familieterapeut svarer
Hei
Hvordan få en forelskelsesfølelse til å stoppe, når du opplever deg «sett» av gutter, er et stort spørsmål, og en problemstilling jeg ikke tror du er alene om å kjenne på. Særlig er dette vanskelig, da bekreftelse er noe vi mennesker ofte lengter etter og trenger, noen mer enn andre.
Og hva er forelskelse, til forskjell for fascinasjon, eller det å være tiltrukket av noen (at vi trekkes til noen type mennesker mer enn andre), er også et spørsmål som kan være nyttig å utforske.
Følelser – hjernen og viktige erfaringer
Should I stay or should I go: Sterke følelser kan iblant være fristende å løpe fra. Hjernen vår er slik skrudd sammen, at den sender ut signaler til resten av kroppen når det er fare på ferde. For iblant er situasjoner farlig, og viktig å løpe fra. Men hjernen kan også blande sammen farersignaler (som det å løpe fra ting), som gjør at skummelt og ubehagelig blir tolket som farlig.
Dersom du venner deg til å løpe fra ubehagelige følelser, her; forelskelsesfølelsen (den som forårsaker den), vil det gjøre at hjernen trekker automatisk slutning om ar ros/oppmerksomhet eller skryt fra gutter = kom deg unna. Men det er ikke sikkert løsningen ligger der.
Det er nemlig sjelden følelser forsvinner, eller går over, ved å løpe fra dem, eller fortrenge dem. De vil ofte heller forsterkes. Følelser kan også være en respons på tidligere erfaringer, og dermed ikke bare knyttet til her og nå – situasjoner. Derfor kan det være nyttig å se litt på hva du faktisk kjenner på, altså det motsatte av å løpe vekk fra, og heller «pakke opp» forelskelsesfølelsen.
Du kan for eksempel stille deg spørsmålene:
- Hva er det du særlig blir glad for at de ser ved deg, og er dette noe du har savnet tidligere i livet? Noen av oss har i perioder større behov for bekreftelse enn andre.
- Det de ser og bekrefter hos deg, er dette sider andre også ser, eller er det kun gutter?
- Hva skjer hvis du blir mer kjent med personen, som du tiltrekkes av, uten å skulle innlede forhold? Noen personer forblir mer mystiske/spennende når vi har avstand til dem, enn når vi nærmer oss. Da vil vi ofte få et mer nyansert bilde av vedkommende, og noe av den intense følelsen/fascinasjonen eller forelskelsen forsvinner av seg selv.
- Er det alltid forelskelse, eller kan det iblant være fascinasjon? Altså en tiltrekking av personen, som du beskriver, men ikke noe som handler om kjæreste – relasjon?
Behovet for bekreftelse
Du skriver om enorm respons på bekreftelse fra gutter. Og iblant kan det være til hjelp å snakke mer konkret, som: «Jeg blir veldig glad av bekreftelse», fremfor «å nei, nå blir jeg forelsket igjen».
«Jeg tiltrekkes personer (fremfor gutter), som gir meg bekreftelse, og som ser meg». Det å konkretisere og nyansere språket, undre seg, vil kunne dempe behovet fra å løpe fra det.
Jeg skjønner godt at du ønsker å komme til et bedre sted knyttet til dette. Ord som tortur og deprimerende er med å signalisere det. Forelskelse per definisjon er jo som å være ruset, med masse dopamin, og det går ut over konsentrasjonen vår m.m.
Er det noe disse bekrefter i deg, som du kan gi deg selv, eller få på andre måter? Vekker de noe i deg, som du savner, som kan være nyttig å utforske sammen med en samtalepartner?
Uavhengig av hvordan dette forstås og kjennes, kan tid og raushet i møte med deg selv, være viktig. Legger derfor ved en artikkel om selvmedfølelse.
Vennlig hilsen fra sosionom og familieterapeut